Juseksperter: – Hurtigruten kan ikke påberope seg evig varemerkebeskyttelse

Fra 2021 kan Kystruten mellom Bergen og Kirkenes, som Hurtigruten i dag seiler, bli delt mellom tre rederier. Ifølge Samferdselsdepartementet har mellom fem og ti rederier meldt sin interesse for å søke på hele eller deler av anbudet som er lyst ut.

Hurtigruten har imidlertid signalisert at de vil nekte andre aktører å bruke navnet Hurtigruten i sin markedsføring av «verdens vakreste sjøreise».

– Det er bare Hurtigruten som er Hurtigruten. Vi vil derfor ikke åpne for å la andre benytte seg av vårt varemerke, sier kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten i Hurtigruten til NRK.

– Har evigvarende vern

Siden 1995 har Hurtigruten vært et registrert varemerke, som i dag eies av Hurtigruten AS. Ifølge Bjørnflaten i Hurtigruten, har konsernet et evigvarende vern.

– Navnet er derfor beskyttet mot å benyttes av andre, til evig tid, slår Bjørnflaten fast.

– Ikke hogd i stein

Men så enkelt er det nødvendigvis ikke, ifølge flere juseksperter NRK har snakket med. Det finnes flere eksempler på at en varemerkeregistrering av et ord eller navn er blitt kjent ugyldig i retten.

– Registrerte varemerker har ikke nødvendigvis evigvarende vern. Det er hvordan merkevaren oppfattes over tid som avgjør hvor lenge beskyttelsen varer, sier jurist og seksjonssjef Knut Andreas Bostad i Patentstyrets design- og varemerkeavdeling.

Førsteamanuensis Inger Berg Ørstavik ved Institutt for Privatrett ved Universitetet i Oslo, er spesialist på immaterialrett og konkurranserett. Hun forklarer at det er flere forhold som kan svekke beskyttelsen.

– Dersom det er slik at ordet hurtigruta har gått inn i språket som den alminnelige betegnelsen for skipstrafikk på strekningen Bergen-Kirkenes, og merkehaver har vært passiv eller bidratt til å bruke merket som en betegnelse på strekningen i seg selv, vil varemerket kunne kreves slettet, og det blir dermed mulig for andre å bruke det, sier Ørstavik.

Maarud tapte potetgull-striden

Det var dette som skjedde i potetgullstriden mellom Maarud og Orkla. Uenigheten startet med at Orkla-eide Kims saksøkte Maarud for å få kjent varemerkeregistreringen av potetgull ugyldig, og for å få ryggdekning til å kunne bruke begrepet i markedsføring av egne produkter.

Maarud tapte både i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett, og anket deretter til Høyesterett, som i vår avviste anken.

– Spørsmålet om hurtigruten er blitt et alminnelig ord i språket, må avgjøres helt konkret. Denne saken er spesiell fordi de samme rederiene som har trafikkert strekningen hele tiden, sier Ørstavik.

– Da blir det vanskelig å avgjøre om Hurtigruten oppfattes å bety bare strekningen eller skipstrafikk på strekningen generelt, eller om det oppfattes som Hurtigruten AS sin trafikk på denne strekningen, legger hun til.

Ørstavik understreker at særlig kjente varemerker har en særlig sterk beskyttelse.

– Dersom Hurtigruten oppfattes som betegnelsen på rederiet Hurtigrutens tjeneste med å tilby persontrafikk på denne ruten, kan det være slik at varemerket er sterkt innarbeidet, sier hun til NRK.

– Publikums oppfatning avgjør

Ørstavik får støtte av førsteamanuensis fra Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI, Monica Viken, som legger til at publikums oppfatning av hva de forbinder med Hurtigruten har betydning for varemerkebeskyttelsen. Og denne oppfatningen kan endres over tid.

Viken sier videre at det er vanskelig å vite hva utfallet av en eventuell rettssak vil bli.

– Det er publikums oppfatning som avgjør, og den er det ikke enkelt å gjette seg til på forhånd. Det er rett og slett vanskelig å dokumentere publikums oppfatning av et varemerke. I denne typen saker er ofte markedsundersøkelser anvendt som bevis, for å dokumentere publikums oppfatning. Men bevisverdien av disse kan også være usikker, sier Viken.

Fikk først nei

Det var tidlig på 1990-tallet at de tre rederiene OVDS, TFDS og FFR, som sammen drev kystruten mellom Bergen og Kirkenes, søkte om å merkevarebeskytte navnet Hurtigruten.

Patentstyret for det industrielle rettsvern avslo søknaden med at Hurtigruten «anses som uregistrerbart i henhold til varemerkelovens paragraf 13, 1. ledd».

– Hurtigrutens må anses som et notorisk innarbeidet kjennetegn gjennom 100 år, skrev, skriver rederiene i sin klage på avslaget.

Etter en ny vurdering ble Hurtigruten likevel registrert som varemerke i 1995. 10 år senere fusjonerer de to hurtigruteselskapene, og i 2007 blir navnet endret til Hurtigruten ASA.

• Les også: Hurtigruten vurderer å droppe statens anbud

– Årsaken til at de fikk gjennomslag var at man kom fram til at rederiene oppfylte vilkårene for vern på grunnlag av innarbeidelse. Det vil si at Hurtigrutens langvarige bruk av merket som kjennetegn holdt til beskyttelse, sier seksjonssjef Knut Andreas Bostad i Patenstyret.

Siden den gang har Hurtigruten vært flinke til å søke merkevarebeskyttelse for logoen, knyttet til ulike aktiviteter konsernet driver både.

– Hurtigruten har gjennom årene vært svært bevisste på merkevarebygging. Akkurat nå har vi seks søknader fra Hurtigruten til behandling, hvor logoen er knyttet til aktiviteter, sier Bostad.

At Hurtigruten AS nå har seks søknader inne hos patentstyret, tror ikke Monica Viken ved Handelshøyskolen BI, er tilfeldig.

– Det er kanskje ikke tilfeldig at de gjør dette nå. Det er nok en strategisk vurdering av Hurtigruten AS. De forsøker helt sikkert å bygge opp varemerket for å knytte det sterkere til virksomheten og ikke bare til strekning Bergen–Kirkenes.

• Les også:–Kystruteavtalen er ikke særlig lønnsom

Kampen om Gule sider

Et annet eksempel på merkevarestrid er kampen om å bruke merkevaren Gule sider. Uttrykket gule sider som en betegnelse for bransjeinndelte kataloger, går langt tilbake i tid og brukes i mange land.

Uttrykket ble først tatt i bruk i Norge på 1970–80 tallet av ulike aktører i katalogbransjen. Telenors datterselskap Findexa fikk i 2000 registrert varemerket hos Patentstyret.

En konkurrent reiste søksmål, og Findexas registrering ble kjent ugyldig av lagmannsretten. Retten la stor vekt på at betegnelser som beskriver en type produkt skal fraholdes til fri benyttelse for alle.

– Men i 2005 slo Høyesterett fast at Telenors datterselskap Findexa har enerett til bruken av merkenavnet, opplyser førsteamanuensis Harald Irgens-Jensen ved Institutt for privatrett det juridiske fakultet.

– Kan ha en god sak

Han ser ikke bort fra at en rettssak om bruk av merkenavnet Hurtigruten kan få samme utfall.

– Hurtigruten kan ha en god sak dersom selskapet kan dokumentere at Hurtigruten oppfattes som et kjennetegn for deres transportvirksomhet, sier han til NRK.

– Ville aldri fått lov i dag

Men det finnes «smutthull», for kreative sjeler. Det registrerte merket gir nemlig kun beskyttelse for de varene og tjenestene det er registrert for. Andre kan fritt bruke samme merke for andre varer og tjenester–så lenge det ikke er fare for at forbrukerne tar feil eller tror at det er en forbindelse mellom virksomhetene.

Arve Morten Bjørlo i Hurtigruta Carglass er klar over at selskapet han leder gjorde et skup da daværende Hurtigruta Bilglass for snart 30 år siden søkte om merkevarebeskyttelse for navnet. Søknaden ble innvilget to år før navnet Hurtigruten ble registrert.

– Hurtigruta eller «rask rute» ble fort et begrep i bilglassbransjen. Vi fikk også en pris av Språkrådet for navnevalget.

Bjørlo er sikker på at dersom de hadde kommet på navneideen i dag, ville ikke de ikke fått lov å bruke det.

– Årsaken til at søknaden gikk igjennom er at vi ikke driver konkurrerende virksomhet med Hurtigruten, tror han.

Likevel får selskapet stadig vekk telefoner fra reiseglade fra inn- og utland som vil bestille hurtigrutebillett.

– Dem ber vi pent om å ringe Hurtigruten, sier daglig leder Arve Morten Bjørlo i Hurtigruta Carglass.

Anbudskonkurransen om kystruta mellom Bergen og Kirkenes har tilbudsfrist 3.1.2018, og rutene blir tildelt i løpet av mars 2018.

– Kun teoretisk mulighet

Kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten sier «Hurtigruten» i dag er noe langt mer enn bare kystruten Bergen-Kirkenes.

– Vi er nesten 2600 ansatte, og tilbyr opplevelsesreiser til over 200 reisemål i 30 land. Vi har ekspedisjonsseilinger fra pol til pol. Den landbaserte satsingen vår på Svalbard inkluderer tre hoteller, en rekke restauranter og et omfattende opplevelsesprogram. Alt sammen drives under navnet Hurtigruten og Hurtigruten Svalbard.

– Vi ser at det argumenteres med at dersom kjennetegnet Hurtigruten degenereres, som det heter på jusspråket, vil det kunne endre eierskapet til merkevaren. Den muligheten er bare teoretisk. Vi har et aktivt og bevisst forhold til merkevaren, og kan fornye vernet av navnet på selskapet vårt hvert tiende år. Det skal vi fortsette med.