Hopp til innhold

Vil ha forbud mot dette – sier julegensere skader miljøet

Ho-ho... no?

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Vi kjøper julegensere som bare det.

Nettbutikkene opplever en dobling i salget i år. Enkeltaktører i markedet tror omsetningen ender på en tredobling, i forhold til 2020.

Julegensere bidrar til å spre humor og glede i en tung tid, noe som kan være én del av forklaringen til at salget har gått så godt i år.

I dag har mange nordmenn på seg julegenser. Den tredje fredagen i desember har for mange blitt selve julegenserdagen.

De med blinkende ledlys er blant bestselgerne.

Men ikke alle er like begeistret for trenden med å kjøpe seg disse fargerike genserne.

Therese Hugstmyr Woie

Therese Hugstmyr Woie leder Natur og Ungdom.

Foto: Anna Birkeland Olerud

Therese Hugstmyr Woie er leder i Natur og Ungdom. Hun mener «stygge julegensere med ledlys ikke burde eksistere på markedet».

– De er ofte kjøpt for å brukes veldig få ganger. De er med syntetisk materiale ofte, og noen ganger elektronikk. Det gir en enorm miljøkostnad.

– Jeg vil at man gjør endringer politisk som gjør at det blir mye vanskeligere å produsere så dumme klær til så billig pris, sier Woie.

  • De som selger julegensere sier de tar problematikken på alvor og at de jobber med temaet, les hva de svarer lengre ned i saken.

– Typiske produkter som bør bli forbudt

I moderorganisasjonen Naturvernforbundet kommenterer leder Truls Gulowsen det slik:

Gensere og klær som inneholder slik forurensning og miljøgifter burde det ikke være lov å selge. Dette er leketøy, ikke klær. Innsydd tulle-elektronikk i klær skaper enormt med avfall og brukes gjerne bare et par ganger før de kastes.

Han viser til at klær med plasttrykk, glittertrykk og paljetter gjerne løsner i bruk og vask, og dermed bidrar til forurensning.

«På vei inn i en mer sirkulær hverdag med både klima- og naturmangfoldskrise, er dette typiske produkter som burde bli forbudt», skriver Naturvernforbundet i en e-post.

De fleste julegensere er laget av polyester og akryl – materialer som kommer fra plast og olje. I tillegg inneholder jo all elektronikk metaller, og effektene som lys med mer krever bruk av tungmetaller.

Vi bør forbeholde denne typen metaller til der vi «virkelig» trenger det, og ikke som fjas i en genser, som i tillegg bidrar til at den ikke kan vaskes.

Truls Gulowsen, leder, Naturvernforbundet

– Vi må tenke mye mer på levetid, brukstid og reparasjon og vedlikehold av tingene våre, og da er julegenser motsatsen av alt dette, sier lederen i Naturvernforbundet. Som heter Truls Gulowsen.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

Han oppfordrer folk til å heller kjøpe ting som de har tenkt å bruke mye, og som varer lenge. Å kjøpte brukt er også en fin ting.

– Nå er det mange som går rundt med julegenser og føler seg fin. De som synes du er litt som «Grinchen» i dag, hva vil du si til dem?

– Det er fint at folk går med gode julegensere som allerede er kjøpt. Og som de kan spre glede med. Det må de bare gjøre. Ta godt vare på dem! Så kan man tenke neste gang, om det er noe man har tenkt å bruke mange ganger.

Forsker: Levetid er det viktigste

Ingun Grimstad Klepp er professor for klær og bærekraft hos SIFO. Et forbruksforskningsinstitutt tilknytta OsloMet.

– Det stemmer at å blande inn elektronikk gjør vask vanskelig og forkorter levetiden på produktene. Slike blandinger er definitivt miljøverstinger, skriver hun i en e-post til NRK.

Hun påpeker at julegensere kan strikkes av mange ulike typer materialer. Hun forklarer:

  • Dersom de er av akryl eller polyester er de plast. Dersom de er av akryl er de brannfarlige.
  • Dersom de har paljetter og glitter og lignende er dette plast – som lett faller av og bidrar til spredning av mikroplast. Det gjør også genserne dersom de er av syntetisk fiber (altså plast).

– Det miljøfiendtlige med dem kan jo være ulike ting – men det som er viktigst er levetid. Altså hvor mange ganger de brukes.

Ingun Grimstad Klepp har kort, krøllete hår, blå strikket genser og gullsmykke. Hun smiler og ser inn i kameraet.

Professor Ingun Grimstad Klepp.

Foto: Sonja Balci / OsloMet

– For å få ned miljøbelastningen må færre ting produseres og det vi har brukes lenger. Alle klær som ikke kommer til å bli brukt mange hundre ganger er ikke lurt å kjøpe, mener Klepp.

– Hvor mye av klærne på verdensmarkedet, er laget i «plast»? Altså akryl og polyester?

– Det er selvsagt litt ulike kilder, men de varierer mellom 60 og 67 prosent. Og er i rask vekst.

Rusta: Vi følger alle lover og regler

Rusta er en av nettbutikkene hvor man finner billige julegensere nå.

De har satt ned prisen til 149 kroner, også på de med blinkende ledlys. NRK får opplyst at genserne er i 100 prosent akryl.

Skjermbilde fra Rusta.
Foto: Skjermdump fra Rusta.com

NRK har spurt selskapet om hva de tenker om miljøbekymringene.

Jesper Bondesson, Quality & Sustainability Manager, skriver at det er bra at slike problemstillinger tas opp.

Vi er en av aktørene i markedet som leverer julegensere og vi ser hele tiden på hvordan vi kan forbedre sortimentet vårt. Til jul har vi for eksempel endret designet slik at det nå er mulig å ta av batteriboksen slik at genseren kan vaskes.

At Naturvernforbundet vil ha produkter som «plast»-julegensere med ledlys bort fra markedet, det kommenterer han slik:

– Vi følger alltid gjeldende regler og forskrifter. Som tidligere nevnt jobber vi hele tiden med å forbedre produktene våre. Vi diskuterer også en rekke andre forbedringer, som å bruke resirkulert materiale i produktet.

Har redusert mengden akryl i genserne

Det finnes også andre julegenser-aktører der ute som er opptatt av bærekraft, og som vil redusere bruken av kunstige tekstilfibre.

To av dem er Christoffer Sloth Henriksen og Khurram Ali.

Henriksen er partner i firmaet som blant annet står bak nettsiden jule-genser.no. Mens Ali drifter julegenser.no under merkevaren Krismis.

– Klær er vel ikke kjent for å være den mest bærekraftige industrien i verden, medgir Henriksen på telefon fra Danmark.

– Men vi er veldig interessert i bærekraft, og har forsøkt å ta noen grep.

Det har også Khurram Ali. Han har unngått 100 prosent akryl i sine julegensere siden han startet opp i fjor.

Eksempel på en av julegenserne Ali selger.

Eksempel på en av julegenserne Ali selger.

Foto: Julegenser.no

Han selger gensere med 60 prosent bomull og 40 prosent akryl. Og mener det er riktig, selv om det betyr mindre profitt i andre enden.

Men jeg ville heller produsere lite med god samvittighet, enn å jakte profitt.

– Målsettingen på sikt er å erstatte akryl helt, eller å finne resirkulerbar plast som man kan stå inne for.

– Så vil noen si at bomull ikke er helt bra det heller?

– Det er ikke et materiale som ikke etterlater seg miljøforurensning, det er riktig. Men det jeg tenker da er at aktørene i klesindustrien sammen må finne et alternativ til bomull. Hva annet kan vi lage? Vi kan ikke redde verden på én dag. Men vi må bli mer bevisst. Det er en start.

Ønsket å stille krav

Da danske Christoffer Sloth Henriksen startet opp med sin makker Jesper Ahm for noen år siden, møtte de et marked hvor produktene stort sett ble laget i akryl og lignende.

Det likte de ikke noe særlig, forteller han.

Christoffer Sloth Henriksen sammen med sin partner Jesper.

Christoffer Sloth Henriksen (til venstre) sammen med partner Jesper Ahm.

Foto: Presse

– Vi begynte med pakkene vi sender produktene i. At de skulle være med minst 80 prosent fornybart materiale. Deretter startet vi å bruke ull – spesielt organisk ull, som er mye dyrere å produsere i.

De ønsket også å stille krav til fabrikkene som lager produktene. At selve produksjonen skulle skje på en bærekraftig måte.

– Det var skikkelig mye arbeid å få til det, men vi klarte å anskaffe dette GOTS-sertifikatet. For å få et slikt sertifikat, stilles det strenge krav. Det koster oss det dobbelte å produsere under det merket, sammenlignet med en genser i akryl.

Ingun Grimstad Klepp, professor for klær og bærekraft, bekrefter i en e-post til NRK at GOTS er et pålitelig merke:

Kundene etterspør billige gensere

Men ikke alle julegenserne deres har et slikt merke.

Når de også tilbyr julegensere med ledlys i akryl, er det fordi kundene etterspør dette.

I Norge er de to bestselgende genserne med ledlys.

Henriksen tror ikke det vil forsvinne ut av sortimentet med det første.

Folk vil ha med lys. Det er ikke min favoritt å selge. Men vi er en forretning, og møter vi ikke behovene så kjøper de bare fra konkurrentene.

Khurram Ali peker på det større regnestykket. Vanlige gensere man kjøper i resten av årets 10 måneder er en viktigere diskusjon.

– At det står 100 prosent akryl på en genser, betyr at man tar på seg et plagg som bare består av plast og olje. Det er det nok ikke alle som vet.

Sloth Henriksen mener en endring mot en mer bærekraftig klesproduksjon springer ut fra en bevisstgjøring hos kundene.

– Alt starter hos kunden. Slik vil det alltid være, så lenge vi lever i en kapitalistisk verden. Hvis folk bryr seg, bør man kjøpe kvalitetsklær i organisk materiale. Istedenfor å løpe etter det billigst mulige produktet.

– Hva tenker du om et forbud?

– Jeg ser poenget. Men noen fisker i bransjen er større enn andre. Man bør starte der. Så tenker jeg et forbud da ikke bare kan gjelde julegensere, men alle klær i akryl eller polyester.

Løsningen er ikke å forby et enkelt produkt men jobbe sammen med de største kleskjedene med å erstatte bruk av lite bærekraftige materialer som akryl, polyester og polyamid, mener Ali.

På spørsmål om hva han vil si til Naturvernforbundets oppfordring om et forbud, ber Khurram dem om å rette søkelyset mot gigantene i klesbransjen.

Og sparker også ballen videre til forbrukerne.

Forbrukerne har makten, de trenger å sjekke produktbeskrivelsen på hvert klesplagg før de klikker på «Betal»-knappen i nettbutikken, sier Ali.

Se også reportasjen NRK lagde med Khurram Ali i fjor. Som barn fikk han aldri møte julenissen – i dag lever han gjennom julen: