– Jeg ønsker meg en kulebane. Det er sånne kuler som nesten går av seg selv. Du må kjøpe et sett med kuler og sånn, og så kan du kjøpe deler til banen også.
6 år gamle Ingemar har sin siste skoledag før juleferien på Rønvik skole i Bodø.
Han gleder seg til å feire jul med familien, og mest av alt gleder han seg til å åpne gaver på julaften.
Det samme gjør klassevenninna Miriam.
– Jeg ønsker meg en lommebok. En fin en, sier hun.
Gaveønskene til Ingemar og Miriam er ikke helt uoverkommelige, men vi lever i en spesiell tid. Ikke alle har like god råd som tidligere. Samtidig kjenner en del på presset om å gi «fine» julegaver likevel.
I tillegg ser vi andre som har den perfekte julen med gavene som «er akkurat det jeg ønsket meg» i sosiale medier.
– Når de forventningene ikke møtes, kan det bli store skuffelser, sier Vegard-André Eines.
MANGE KRAV: Vegard-André Eines ser at kravene folk stiller til jula er høye, mye på grunn av det vi ser i sosiale medier.
Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRKIkke bli sint
Barnehagepedagogen har tatt kunnskapen si til Instagram. På kontoen Pedledern legger han jevnlig ut tips og råd til foreldre. I en av videoene forteller han om hva du kan gjøre for å håndtere skuffelser på julaften.
Et av rådene er å møte en eventuell skuffelse med åpne armer.
– Du må anerkjenne skuffelsen og speile barnets følelser, sier Eines.
Det handler om å la barnet føle seg forstått.
Pedagogen mener noe av det dummeste du kan gjøre er å gå i det han kaller takknemlighetsfella, ved å si at barnet bør være takknemlig for det han eller hun får.
Vegard-André Eines kaller seg @pedledern på Instagram. Han har blant annet laget denne videoen der han gir råd til hvordan håndtere skuffede barn på julaften.
– Barna har ikke lært seg slik tankegang på en fornuftig måte. Møter man skuffelsen med sinne, blir litt dobbeltmoralsk. Da lærer du kanskje bort at en gave er en transaksjon, der man forventer en viss reaksjon tilbake uansett, sier Eines.
– I tillegg blir det som å helle bensin på bålet hvis man blir sur på noen som allerede er sure. Da bør du heller bite deg i tunga og hjelpe barnet med å bearbeide følelsene.
Psykolog Hedvig Montgomery er enig.
Anbefaler å senke lista
– Jeg ville tatt tyren med hornene og sagt: «Vet du hva, jeg skjønner at det kanskje ikke var det som sto øverst på din ønskeliste», og anerkjenne følelsen. Så skal du se at de kommer seg, sier hun.
Montgomery mener likevel at vi ikke skal være redde for å skuffe barn i jula.
– Dersom vi kan si at vi skjønner barnet når det er skuffet gjør at barnet føler seg sett og forstått. Det lærer dem å håndtere skuffelse senere i livet. Så egentlig er en liten skuffelse en fordel.
Psykologen mener videre at vi bekymrer oss altfor mye når vi nærmer oss jul.
BEKYMRER OSS FOR MYE: Psykolog Hedvig Montgomery mener vi bruker for mye tid og energi på å bekymre oss i stedet for å nyte øyeblikkene.
Foto: Janne Rugland– Vi lever i en tid hvor det å være bekymret for noe som kan skje overskygger det som er her og nå. Alle trenger ikke ha det fint absolutt hele tiden. Det er helt ok at noen ikke får maten de ønsker seg eller at gavene ikke treffer midt i blinken. Målet bør være at alle skal føle at det har vært noe fint med jula.
Men hun erkjenner at julegaver kan være krevende. Blant annet handler det om mengden gaver.
– Blir det for mange gaver, ender det fort opp i en «rive opp papiret»-øvelse der barna ikke har tid til å sette pris på gavene. Da kan de voksne bli skuffet, sier Mongomery
Kanskje er det lurt å justere mengden gaver barna kan forholde seg til. For eksempel ved å porsjonere over flere dager.
Ifølge Montgomery er det fort å glemme at en gave er noe du gir til folk spesielt. Noe som sier at du har tenkt på vedkommende.
– Å kjøpe en gave bare for at vi skal ha gaver, kan fort resultere i skuffelser. Men gaver med en tanke bak, skuffer sjeldent, sier hun.
Og det er to kategorier mennesker som er ekstra vanskelige å gjøre fornøyde, ifølge psykologen.
Voksne og ungdom er vanskeligst å tilfredsstille
Den ene er kjæresten du har hatt i mange år.
– Hvis du har vært sammen med noen i 20 år, så er det supervanskelig. Jeg har gitt alt før. I tillegg har han jo alt han trenger. Så å finne en gave som får han til å si «denne trengte jeg», blir bare vanskeligere og vanskeligere, jeg lover.
Og så er det ungdommen, da.
– De er i så rask endring. Det de likte for tre måneder siden, er ikke kult nå. Det de hadde på seg i august kan de ikke tenke seg å bruke i desember. Med tenåringer lister man seg mer på eggeskall, så det er grunner til at gavekort og safe gaver har noe for seg for denne aldersgruppen.
Men elevene på Rønvik skole i Bodø er ikke bekymret for skuffelser.
– Hvis jeg ikke får kulebane så gjør det ingenting, sier Ingemar.
– Men hva mener du jeg skal gjøre da, dersom mine barn blir misfornøyde med gavene?
– Kjøpe dem noe de ønsker seg.
