NRK Meny
Normal

Skulle hedre døde landsmenn, måtte starte redningsaksjon

Den nederlandske marinen skulle til Jan Mayen for å hedre sine landsmenn. I stedet måtte de i gang med en omfattende redningsaksjon.

Flytting av minnestein

Et omfattende arbeid måtte til for å flytte minnesteinen på Jan Mayen

Foto: Tormod Karlsen

– Grunnen til at vi dro hit til Jan Mayen var egentlig for å markere at det i år er 400 år siden vi nederlendere satte Jan Mayen på kartet, forklarer Erik Verheul som er initiativtaker for turen.

Selv om Jan Mayen i dag er norsk territorium, var de første som tok i bruk øya fra Nederland.

I MS «Zeeland», et av den nederlandske marinens nyeste skip, reiste 90 nederlendere forrige uke til Jan Mayen. Vulkanøya på 71 grader nord som to nederlandske skip satte på kartet i 1614. Jan Mayen ble oppkalt etter den nederlandske hvalfangeren Jan Jacobsz May van Schellinkhout, som hadde kommet til øya noen år tidligere.

Den nederlandske hvalstasjonen på Jan Mayen på 1600-tallet

Den nederlandske hvalstasjonen på Jan Mayen på 1600-tallet.

Foto: Maleri av Cornelis de Man

Hvalfangststasjon

De nederlandske hvalfangerne etablerte flere hvaloljekokerier på øya, slik at de kunne utvinne olje fra hvalspekket.

På det meste var 1000 mann i aktivitet på øya i sommermånedene og flere mindre festningsverk ble bygget for å hindre plyndring.

Men det var et hardt liv. I 1634 omkom sju fangstmenn av skjørbuk.

Intensiv fangst medførte at grønlandshvalen ble nesten utryddet, og hvalfangsten rundt Jan Mayen ble avsluttet mellom 1640 og 1650. Øya ble forlatt, og i løpet av de neste 230 årene besøkte kun få skip øya.

Ble forlatt

1930 sendte det nederlandske krigsministeriet en ekspedisjon til øya for å sette ned en minnestein over de første hvalfangerne her, og de sju fangstmennene som omkom.

Minnestein

Nederlendere foran minnesteinen da den ble satt opp i 1930.

Foto: Det nederlandske forsvarsdepartementet / arkivfoto

Men det harde været på Jan Mayen tæret på steinen. Dermed var det et sørgelig syn som møtte de 90 nederlenderne som skulle hedre sine landsmenn.

– Steinen var i elendig forfatning. Den risikerte å forsvinne på grunn av erosjon. Den har blitt begravd under snø på vinteren, og skriften var blitt uleselig, forklarer Susan Barr, seniorrådgiver hos Riksantikvaren.

I tillegg til den dårlige tilstanden, stod steinen i ei brått skråning og stod i fare for å falle i havet om få år.

– Da vi kom hit, oppdaget vi at det viktigste for oss var noe som vi ikke kunne ha forutsett på forhånd. Nemlig å berge steinen og gjøre inskripsjonen leselig igjen, sier Verheul.

Kom på riktig sted

Men å flytte en minnestein på Jan Mayen er ikke bare bare. Øya er et naturreservat og dermed måtte det sendes søknader både til Fylkesmannen i Nordland og Riksantikvaren. Begge ga tillatelse samme dag, og dermed kunne nordmenn og nederlendere ved hjelp av gravemaskiner, bulldosere og håndmakt redde minnesteinen.

– Minnesteinen var viktig å redde. Det er et kulturminne etter de første menneskene som vi vet var på Jan Mayen, sier Susan Barr.

Steinen ble flyttet foran gravhaugen til de sju nederlenderne som omkom for 400 år siden og offisielt avduket på nytt foran de tilreisende nederlenderne.


Avduking av nederlandsk minnestein på Jan Mayen

Foran nederlandsk media, den nederlandske marinen og de ansatte på Jan Mayen ble minnesteinen offisielt avduket på nytt.

Foto: Øyvind Larsen

– I 1930 visste de ikke hvor de omkomne ble begravet. Nå når vi vet det, var det riktig å få flyttet steinen dit den hører hjemme, sier Verheul

– Nå er steinen tilgjengelig for dem som ønsker å se den. Det er også bra for stasjonen her på Jan Mayen. Vi kan vise den til besøkende og turister, sier Roy Inge Nordfonn stasjonssjef, Jan Mayen.

Redningsaksjon for å berge minnestein på Jan Mayen

FOTO: Tormod Karlsen.


Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
I tredje episode av Stortvildet må Erna Solberg tegne Jonas Gahr Støre. KrF må debattere som SV og motsatt. Hvem vinner debatten?
 Er Jonas Gahr Støre (Ap) god på seksualundervising? Se episode 2 av Stortvildet.