Opprørt jordmor: – Det er kvinnene som bygger samfunnet, og så blir de behandlet så dårlig

Hvert år får nær 900 kvinner større underlivsrifter mens de føder sine barn. Mens de aller fleste blir bra igjen etter en operasjon, får noen varige skader.

Carola Urvik er jordmor ved Helgelandssykehuset og sier det stort sett er trygt og fint for kvinner å føde i Norge, men sier hun skjemmes når hun tenker på hvordan enkelte blir behandlet etter fødsel.

• Les også: Tonjes baby satt fast under fødselen: – Jordmora sa jeg måtte se til helvete å presse

– Det er kvinnene som bygger samfunnet, og så blir de behandlet så dårlig? Nei, jeg blir så opprørt, sier Urvik, som mener respekten for morskapet har vært synkende og at det bidrar til at kvinner opplever et press om minst mulig liggetid på fødeavdelingen og deretter komme raskt tilbake i jobb.

Gjennom sitt arbeid med å behandle fødselsangst, møter hun mange kvinner som har vært igjennom traumatiserende fødsler de ikke har fått bearbeidet.

– Gleden over å skulle bli mor igjen, overskygges av frykten for å føde.

• Les også: Nå kan du få vite mer om din egen fødsel

Vil vurdere endring av loven

NRK har de siste dagene fortalt om flere kvinner som fikk store skader under fødselen, men der det ikke ble oppdaget før etter lang tid, tross kvinnenes gjentatte henvendelser til helsepersonell.

NRK forteller også historien til Vibeke Sætherskar, som kjempet i 11 år for å få erstatning etter at underlivet ble ødelagt under fødselen. Hun mener grensen for hva som regnes som en akseptabel skade etter fødsel er for høy, og at dette hindrer kvinner i få erstatning.

Det er Kjersti Toppe (Sp) helt enig i. Hun er helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, og vil jobbe for å få til en seriøs endring i prosedyre og pasientskadeloven.

– Dette handler om at kvinnehelse blir nedprioritert, det er grovt urettferdig. Her vil jeg ta et initiativ til at vi får en gjennomgang av disse ordningene, slik at komplikasjoner som skjer under fødsel blir erstatningspliktige på lik linje med andre tilstander i helsevesenet.

– Vil dere se på en endring i loven?

– Enten må vi endre praktiseringen i pasientskadeordningen, eller så må vi endre loven. Dette er noe jeg vil ta opp med departementet og helseministeren for å få til en debatt. For det er urimelig slik det er i dag.

Skam og samlivsbrudd

NRK har vært i kontakt med flere andre fødselsskadde kvinner som har valgt å være anonyme, men som likevel har delt sin beretning.

De forteller om skam, samlivsbrudd og frykt for å føde igjen. «Jeg ble bare dusjet av. Ingen sjekket om jeg trengte å sy», forteller en kvinne som fødte i 2015 og som hadde revnet til endetarmen.

Jordmor Urvik mener kvinnerelaterte plager har for lav status og at det er viktig at kvinner som har opplevd traumatiske fødsler, blir lyttet til og ikke må mase seg til hjelp.

Fødselsangst blant gravide med traumatiske fødsler

Selv jobber hun mye med gravide som har fødselsangst, der flertallet av dem som henvender seg har opplevd det de selv betrakter som skremmende fødsler.

– Det kan være kvinner som mistet mye blod, som fikk store underlivsrifter eller der ungen ble forløst ved tang og vakuum.

I mange tilfeller blir fødselsangsten behandlet gjennom samtaler, der kvinnen får fortelle om fødselen sin og der jordmor deretter forklarer hvorfor det skjedde og at man som annengangsfødende har lavere risiko for å oppleve noe lignende.

– Kunnskap er nøkkelen. Men Norge trenger også flere jordmødre og helsepersonell som er rustet til å bedre forstå plagene enkelte kvinner sliter med etter fødsel.