Johnnys (47) hånd er laget av hans egne leggmuskler

– Kona fikk beskjed om å komme sykehuset slik at hun rakk og ta farvel dersom jeg ikke overlevde de neste timene. Men det gjorde jeg – med et nødskrik, forteller firebarnsfaren Johnny Hansen (47) fra Bø i Steigen til NRK.

Han hadde akkurat kommet seg etter en kreftdiagnose, da livet tok en brutal vending i juni for to år siden. På jobbtur fra Steigen til Bodø føler han seg plutselig sliten. Han rekker å parkere vogntoget sitt, før han besvimer. Til alt hell blir Johnny oppdaget av en bekjent, og i all hast blir han fraktet til Nordlandssykehuset i Bodø.

– Heldigvis var jeg nært et sykehus. Senere fortalte legene meg at hadde jeg kommet inn 15 minutter senere, ville jeg ikke overlevd.

Lå ni døgn i koma

På Nordlandssykehuset blir Hansen liggende i koma i ni døgn. En virusinfeksjon har ført til en blodforgiftning og koldbrann.

– Jeg hadde pustet inn en pneumokokkbakterie. Denne bakterien gir vanligvis lungebetennelse, men i mitt tilfelle skjedde det verst tenkelige.

Både fingre, hender og føtter blir svarte. Beskjeden han får fra legene er brutal.

Måtte amputere

– De sa jeg måtte amputere begge føttene under knærne og begge armene ved albuene, forteller Johnny Hansen.

Men det nekter han, og ferden går videre til Universitetssykehuset i Tromsø. Her er ikke kirurgene like kategoriske. Han må likevel amputere venstre fot under kneet, venstre hånd ved håndleddet og fire fingre og halve tommelen på høyre hånd. Venstrefoten er også kraftig redusert.

– Kirurgene gjorde en kanonjobb. Venstre hånd og tommel er bygget opp igjen ved hjelp av bein og muskler fra leggen. Etterhvert skal jeg få utbedret høyrehånda slik at jeg kan gripe bedre.

Tilbake i full vigør

Johnny Hansen er tilbake i jobb – på gården han og kona Solbjørg Hansen driver sammen. Her kjører han traktor, gravemaskin og lastebil.

– Det er fingrene jeg savner aller mest. Jeg har allltid jobbet mye med hendene, så det er litt vanskelig. Den ene tommelen jeg har igjen får gjennomgå. Den brukes til alt.

Livet har endret seg, men humør, arbeidskraft og livsmot er fortsatt på topp

– Jeg har en fantastisk kone og en familie som har stilt opp. Jeg ser lyst på livet. Det jeg ikke får til, må jeg spørre andre om å gjøre. Jeg lever, og det må jeg være fornøyd med.