Som i sin kommende bok «Full sirkel» (Cappelen Damm) skildrer den merksnodige veien som undergrunnsrap tok fra de dypeste, indre kjernene av amerikanske storbyer til et 1.700 sjeler stort eks-fiskevær i Nord-Norge.
– Jeg så breakdance på Karl Johansgate som seksåring i 1984. Da jeg kom hjem, fant jeg ut at faren min allerede hadde rapskiver hjemme, sier Joddski (39) om det som skulle bli starten på en musikkarriere viet sjangeren.
Var undergrunn
Idag er Han Far, som han gjerne kaller seg nå, blant rapveteranene. Og syntes det passet å dokumentere all kunnskap han opp gjennom tiårene har pådratt seg – og gjøre det i bokform.
– Det har kommet så mange nye generasjoner. Jeg vil fortelle om hvordan det var den gang du fikk juling fordi du hørte på rap, sier han om den forestående forfatterdebuten.
NTB møter Jørgen Nordeng samme uke som Cardi B inntok førsteplass på Billboard Hot 100, som første kvinnelige rapper siden Lauryn Hill i 1998.
– Det digger jeg. Men samtidig viser det at subkulturene er borte. I dag er alt musikk, der vi «kjøpte hele pakka». Da jeg begynte var rap undergrunn. Jeg sluttet til og med å høre på metal fordi jeg var hiphoper! smiler Nordeng, og forteller om hvordan outsiderne på Ørnes i Nordland fant sin «ultimate outsiderting» i den tidlige rappen.
– Det var noe nytt og annerledes. Vi så «Beat Street» hver helg, leide den på videosjappa i Bodø og kunne filmen utenat. Rap var rene religionen for oss. Men vi skjønte ikke hva de rappet om, hvorfor det var så annerledes; vi var for unge til å vite noe om fattigdom og sosiale ulikheter.
Gikk i studio
Nå vet han mer. Ideen bak boken er å oppsøke et solid knippe av sin barn- og ungdoms helter, i deres egne nabolag på Øst- og Vestkysten. Reisen starter i 1979 med Kurtis Blow – Harlem-rapperen først ute med å bli signert på et «major label».
– På grunn av faren min har jeg 15 år eldre musikksmak enn alderen min skulle tilsi, sier Nordeng, født året før Blow skrev seg inn i hiphophistorien. Han avslutter i 1996, da hiphop var blitt allemannseie med Fugees' inntog.
21 slike møter, foretatt i årene 2012–2015 da Joddski hadde musikalsk pause, skildres i boken. Han tar for meg én låt, eller kanskje én plate, ofte det tidlige de gjorde, og vil vite hva som førte dem dit.
Joddski er selv til stede i fortellingen om hvordan rap kom til et Bygde-Norge enda lenger unna amerikanske hoods enn storbylivet til Tommy Tee. Det førte til fremveksten av morsmålsrappen, der Tungtvann ledet an.
– Sirkelen ble sluttet da jeg sto i studio i Los Angeles med South Central Cartel, og da jeg gjorde låt med Schoolly D i Philadelphia.
Gangsterrapperne overrasket
Utvalget teller svarte artister og en latinamerikansk. Den eneste hvite rapperen Joddski hadde på listen, fikk han ikke tak i. Lett var det heller ikke få datidens kvinnelige rappere i tale, så det ble bare én, fra The Conscious Daughters.
– Jeg valgte dem jeg syntes var bra, men som kanskje ikke er de mest kjente i dag. Min favoritt Above The Law, for eksempel, skapte det lydbildet som Dr Dre ble kjent for. Noen ble svære, og er det fremdeles, som Kool G Rap, sier Nordeng om artisten som nylig spilte på Blå, på en konsert mye omtalt av andre årsaker.
Om det er noe som overrasket ham? Jørgen Nordeng tenker seg om, og smiler skjevt etter å ha tenkt over spørsmålet:
– Jo, at det gjerne var de samme folkene som drev med gangsterrap og conscious rap. I Norge ble gangsterrap bedømt som mindreverdig, og stemoderlig behandlet av anmeldere fra en hvit middelklasse uten anelse om hva de dømte ned. Men jo mer negativt gangsterrappen ble omtalt, jo mer hørte vi på den! gliser han.
Bokbad-turné
Nå grugleder musikkveteranen seg til å turnere med noe helt nytt – som forfatter som skal bokbades.
Åtte byer i Norge får besøk i tiden 15. oktober til 17. november, og hvert sted er det en lokal person med forankring i hiphop som skal bokbadintervjue ham.
I Bodø er det Joddskis egen far, musikkhistorikeren Kjell Nordeng, mens det i Oslo er Son of Light som trår til. I Bergen er det Vågard fra A-laget, mens det i Trondheim er Ståle Gerhardsen – i sin tid kjent som Ståle Stiil – som skal intervjue Joddski. I Fredrikstad er det Skranglebein fra Pen Jakke som tar oppdraget.
Det blir minikonserter og musikalske innslag underveis, fra krefter som Don Martin og Mads Dawg og hovedpersonen selv.
– Jeg er forfatter, men det er det vanskelig for meg å godta, medgir han.