Jernbanedirektøren provoserer i nord: – Hun skyter ned Nord-Norgebanen

En utredning Jernbanedirektoratet har gjort, viser at en jernbane mellom Fauske, via Narvik og til Tromsø er mulig. Men med en prislapp på mer enn 130 milliarder kroner vil ikke den nye jernbanen bli samfunnsøkonomisk lønnsom, slår direktoratet fast.

Beregningene viser et netto tap for samfunnet på mellom 46 og 109 milliarder kroner.

Fredag kveld stilte alle regjeringspartiene seg bak statsministerens bompengeskisse. I avtalen nevnes også Nord-Norgebanen.

Regjeringen vil nå be Jernbanedirektoratet om å gjennomføre en konseptvalgutredning for utvikling av transportløsninger i nord. Utredningen skal se nærmere på muligheter og behov for Nord-Norgebanen.

– Lav nytte for pengene

Jernbanedirektør Kirsti Slotsvik sier til Bygg.no at prislappen trolig blir langt høyere enn beregnet.

– Jeg vet det har vært en drøm siden andre verdenskrig å fullføre Nord-Norgebanen, men jeg er ikke sikker på om det er et godt svar i forhold til transportbehovene i Nord-Norge, sier hun til nettstedet.

Til Nordlys utdyper hun at jernbanen vil gi ekstremt lav nytte for pengene.

Utsagnet provoserer fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) i Nordland.

Han synes det er utidig at jernbanedirektøren på et så tidlig tidspunkt i prosessen går ut og flagger sine meninger.

– På et tidspunkt hvor vi kun har noen overordnede analyser går jernbanedirektøren ut og mener at man bare skal skyte ned hele prosjektet, sier Norvoll til NRK.

• Folk i nord er samstemte: – Vi vil ha jernbane!

– Drar det samme kortet

Nå frykter han at jernbanedirektøren vil legge føringer for de politiske prioriteringene.

– Vi opplever ikke at den samme direktøren gjør det samme når det gjelder investeringer andre steder i landet.

Kirsti Slotsvik sier til NRK at oppdraget til Jernbanedirektoratet er å oppdatere kostnad og nytte, og at hun har holdt seg til fakta som er utredet.

– At politikere vil prioritere annerledes har de full anledning til å gjøre, sier hun.

DN: «Nei, nei, nei til jernbane i Nord-Norge»

Det er ikke bare jernbanedirektøren som uttrykker skepsis til prislappen på en 375 kilometer lang jernbane fra Fauske til Tromsø, med sidespor til Harstad.

Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum kaller nordlendingenes jernbanedrøm et «luftslott» og en «dødfødt plan».

Dagens Næringsliv skriver denne uka på lederplass «Nei, nei, nei til jernbane i Nord-Norge».

Motstanden fra sør er et kjente toner i nord, ifølge fylkesrådslederen.

– Det som slår meg er at hver gang det er snakk om store infrastrukturprosjekter i nord, drar man kortet om at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Når det gjelder investeringer som skal gjøres rundt Oslo og de store byene, så velger man å se bort fra den samfunnsøkonomiske analysen.

Norvoll sier at det er nesten umulig å finne et samferdselsprosjekt i Norge som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er flere prosjekter på Østlandet som heller ikke er lønnsomme.

– Blant annet uttalte ekspertutvalget som vurderte samferdselsinfrastruktur i Norge at Intercity-sambandet på Østlandet vil få en negativ samfunnsverdi på over 60 milliarder kroner.

Han mener det er påtakelig at når de samme analysene blir brukt på investeringer på Østlandet er det ingen som sier at dette kan vi ikke kan ta oss råd til.

Da NRK i 2013 gikk igjennom investeringsprogrammet til Nasjonal Transportplan, viste det seg at i perioden 2014–2017 ble det startet 30 store prosjekter med prislapp på 750 millioner kroner eller mer. Hele 18 av disse prosjektene var beregnet å ha negativ samfunnsøkonomisk nytte, ifølge regjeringens egne kost/nytte-analyser. Det totale negative samfunnsøkonomiske nytten var beregnet til 30 milliarder kroner.

• Les også: Derfor ble ulønnsomme prosjekter valgt

– Ofotbanen er lønnsom

Dersom man skal prioritere etter økonomisk lønnsomhet, havner Nord-Norge i bakleksa også der, ifølge Norvoll.

Ifølge oversikten over samferdselsprosjekter i Nasjonal transportplans vil det være svært lønnsomt å bygge dobbeltspor på Ofotbanen.

Netto nytte per budsjettkrone vil overstige to milliarder kroner. Men prosjektet ble ikke prioritert, og skjøvet ut i tid.

– Skal man legge kun samfunnsøkonomiske betraktningene til grunn så burde dobbeltsporet blitt prioritert først. Det ble det ikke, og det er et paradoks.