Bitter fiskestrid har blusset opp mellom Island og Norge: – Må få konsekvenser

– Det hele er umulig å forstå, sier Bjarne Haldorsen i rederiet Liegruppen.

Akkurat nå pågår et stort fiske etter en liten, sølvblank fisk i havområdene utenfor Island.

Selv om den ikke er mer enn 20 centimeter lang, er den likevel en av våre viktigste fiskearter.

Lodda står nemlig øverst på menyen for torsk, og er derfor avgjørende for det årlige skreifisket utenfor kysten av Nordland og Troms.

Fisken har også en kommersiell verdi. Lodderogn er en delikatesse i Asia og Russland og fisken blir brukt i produksjon av fiskeolje og fiskemel.

I år skal hele 900.000 tonn lodde hentes opp i havområdet ved Island. Det er fiskere fra Island, Norge, Grønland og Færøyene som deler denne kvoten i islandsk sone.

Av dette har Norge fått en kvote på 145.000 tonn.

Men så begynner ting å bli merkelig.

Lodda ved Island tilhører en felles bestand.

Gjennom året beveger den seg mellom Island, Jan Mayen (som tilhører Norge) og Grønland.

Den kunne vært fisket ved Jan Mayen, hvor den oppholder seg om sommeren og høsten

Men landene har avtalt at fisket skal foregå på vinteren, mens den står i islandsk sone.

For mens fiskerne fra Island, Færøyene og Grønland får bruke trålere, får de norske fiskerne kun fiske med fangstredskapet not.

Mens trål er en pose som kan gå langs havbunnen og trekkes etter båten, er ei ringnot et nett som settes rundt fiskestimen og snurpes sammen i bunnen.

Trål er en fordel når det høy sjø. Også når fisken står dypt i havet, har trål en stor fordel.

– En hinderløype

Og det gjør lodda ved Island nå, ifølge Bjarne Haldorsen i Liegruppen. Rederiet har to båter i område, med en kvote på 6000 tonn.

– Det er fortvilende. Dårlig vær har vært en utfordring. I tillegg har det vært vanskelig å ta lodda med not fordi fisken står dypt i havet.

De andre nasjonene har fått opp mye lodde, forteller han.

– Det er umulig å forstå hvorfor det kun er Norge sin andel på 16 prosent av totalkvoten må tas med not. Det kan virke som Island stikker kjepper i hjulene for oss.

I tillegg blir norske fiskere utestengt fra områder som Island og andre kan fiske i. Det er også satt et tak på 30 norske fartøy som kan delta samtidig på fiskefeltet.

Norske fartøy får kun fiske fram til 22. februar, mens de andre nasjonene får fiske fram til april.

– Det oppleves som ei hinderløype for å komme i mål. Det er trasig at vi skal forskjellsbehandles. Meg bekjent har ikke Norge noen tilsvarende begrensninger når islendingene fisker i våre områder, sier Haldorsen.

– Må få konsekvenser

At Island ikke blir forskjellsbehandlet på samme måte av norske myndigheter bekrefter Audun Maråk i Fiskebåt, som er havfiskeflåtens organisasjon.

– Island har adgang til å fiske torsk i norsk sone i Barentshavet. Der fisker de på like vilkår som norske fiskere.

Han beskriver det som skjer nå for urimelig. Og som må få konsekvenser.

– Norge har anmodet Island om å gi Norge like vilkår. Men så langt har Island sagt nei. Dette må Norge ta lærdom av når i vi i framtiden skal inngår avtaler med Island.

Maråk mener Norge også må ta stilling til om vi skal svare med samme mynt i Barentshavet, og begrense det islandske fisket.

– Det er ikke ønskelig, men kan bli konsekvensen av den islandske opptreden.

Fisket ved Island går nå inn i sin siste uke, og det er fortsatt 81.000 tonn igjen av den norske kvoten. Dersom Norge ikke klarer å fiske den, kan Island overta.

– At Island får ekstra kvoter kan være en av faktorene som motiverer dem, sier Maråk.

Har prøvd å argumentere

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) har flere ganger vært i kontakt med sin islandske kollega Svandís Svavarsdóttir i den betente striden.

– Tilbakemeldingene Norge har fått er at Island hevder at de ikke vil endre på reguleringene allerede nå.

Årsaken de oppgir er at den gjeldende islandske reguleringen av norsk loddefiske ikke har virket så lenge.

– Fra norsk side er dette vanskelig å forstå. De nåværende reglene for redskapstype, område, antall fartøy og tidsbegrensning har vært de samme siden 2015.

Skjæran sier vil ta opp problemstillingen på nytt på det kommende møtet for Nordatlantiske fiskeriministere i mai.

Kappet trålvaiere

Fiskerinestor og fiskebåtreder Inge Halstensen kan sin fiskerihistorie, og er tildelt Norges Fiskarlags Kystkulturpris.

Han forteller at Norge og Island har en lang og komplisert historie, som opp gjennom århundrene har vekslet mellom varme kulde.

Les også Ny sjømatrekord: I fjor sendte Norge 15 milliarder fiskemåltider ut av landet

– Vi reiste bort og drepte Snorre i 1250. Det burde vi nok ikke gjort, sier han spøkefullt.

Fra slutten av 1800-tallet til 1960-tallet var det fryd og gammen da Island og Norge fisket av en felles sildebestand.

Men etterhvert måtte Island ut av sine egne farvann og fiske i andre lands soner.

Det fikk Norge merke på starten av 1990-tallet. Da forsøkte Island å tilkjempe seg fiskerettigheter i Svalbardsonen.

– Det gikk så langt at det oppsto en «krig», som endte med at den norske Kystvakten kappet av vaieren på en islandsk tråler. Det oppsto en skuddveksling før tråleren «Hagangur» ble beslaglagt, og ført til Tromsø.

Halstensen forteller at da islendingene skjønte at de ikke kunne ta seg til rette i Svalbardsonen, dukket de plutselig opp i det såkalte Smutthullet, som er den internasjonale delen av Barentshavet.

– Også her mente de at de kunne ta seg til rette. Mens Norge hevdet at denne torskebestanden skulle forvaltes av Norge og Russland.

På 90-tallet fikk Island en kvote i norsk sone, i håp om å få stoppet det ekspansive torskefisket i Smutthullet.

I bakkant av loddekonflikten som pågår nå, ligger en strid om Islands rett til å fiske makrell. De ønsker seg kyststatsrettigheter, men det har Norge, EU og Færøyene sagt nei til.

– Det som skjer nå handler nok om mer enn bare lodde. Hadde vi kommet til enighet om makrellen hadde mange ting løst seg, tror Inge Halstensen.