Insektekspert: – Humlebol uten tvil

Det var tirsdag NRK.no fortalte om bodøfamilien som hadde funnet et bol i isolasjonen i veggen da de rev platene på badet sitt. Bolet var cirka 10–15 centimeter i diameter, og de små kokongene en centimeter lange.

Mange som har kommentert nettsaken, har gjettet på et humlebol.

– Det er helt riktig. Det er et humlebol. Det vi ser på bildet er ei bolkake med kokonger. Mest sannsynlig dreier det seg om trehumler, sier Atle Mjelde, som har tatt masteroppgave på humler.

På boligjakt om våren

Om våren er dronningen på jakt etter et egnet sted hvor hun kan bygge bol.

– Det har vel vært hull i ytterveggen hvor dronninga har kommet seg inn og funnet hva hun har oppfattet som en egnet plass til å bygge bol, sier han til NRK.no.

Tåler glassfiber dårlig

Men gleden kan se ut for å ha vært kortvarig.

– Glava består av masse fine glassfibre. Disse fibrene trenger seg inn i bolet og humlene. Akkurat som hos mennesker og dyr, er disse fibrene dårlig nytt for luftveiene også hos insekter. Dronninga dør ofte før hun rekker å få frem avkom under slike betingelser. Her kan det se ut som om mange kokongener ikke er klekket, og at humlene sakte, men sikkert har dødd ut, sier Mjelde.

Og når det ikke er liv i bolet lenger tar andre over.

– Det finne masse forskjellige småkryp som lever godt i bolet sammen med humlene eller i restene. På bildet kan det se ut som om biller har levd at avfallsstoffer fra bolet, sier Mjelde, og legger til at humlene er helt ufarlige for huset.

– Fascinerende skapninger

Mjelde sier humler er fascinerende insekter, som er svært nyttige for menneskene.

– De er svært viktige for økosystemet både i kulturlandskap og på fjellet. Et stort antall plantearter blir bestøvet hovedsakelig eller utelukkende av humler, sier Mjelde, og nevner norsk tomatproduksjon.

– Uten humler hadde det vært mindre avlinger og tomatene ville vært av dårligere kvalitet. Humler brukes mye til bestøvning av vekster som tomater og paprika i drivhusene, forteller Mjelde.

Færre blomsterenger

Humla er sårbar for menneskelig aktivitet. Mange arter har gått sterkt tilbake både i Europa og Nord-Amerika som følge av omfattende omlegging i landbruket de siste 100 årene.

– Ja, på verdensbasis blir det stadig færre humler. Forurensing og endringer i landbruket gir dårligere mattilgang for humlene. Dette ser vi spesielt i England Storbritannia, hvor det er igangsatt flere prosjekter for å reddet humlene, sier Mjelde.

Undersøkelser fra Storbritannia viser at blomsterenger og andre arealer hvor humlene trives er blitt redusert dramatisk de siste tiårene. Som et resultat av dette har mange arter nesten forsvunnet helt. En art som er utryddet prøver man nå å gjeninnføre.

– Heldigvis er ikke situasjonen like kritisk i Norge. Humla holder mye bedre stand her, humlene ikke er like mye truet i Norge. Imidlertid ser man at bestanden av langtungede humler har gått kraftig tilbake. Noe som blant annet produsenter av rødkløver frø har merket ved at avlingen er blitt betydelig mindre. sier Mjelde.