Ofotbanen er den viktigste transportåren til og fra Nord-Norge. Banen er dimensjonert til å ta 20 tog i hver retning mellom Kiruna og Narvik, men tar i dag godt over det dobbelte. Kapasiteten er i ferd med å nå taket.
– I tillegg til malmtogene kommer den ordinære godstrafikken til og fra både Sør-Norge og Sverige. Jernbaneverket får også nye henvendelser fra godsoperatører som ønsker å kjøre godstog med Narvik som ende- og utgangspunkt. Vi kommer til å få en økning på 50 prosent, kanskje opp mot en dobling fram mot 2020, sier regionsjef Thor Brækkan i Jernbaneverket til NRK.no.
Banesjef Thor Brækkan sier at dobbeltspor er eneste løsning på kapasitetsutfordringene. Men det er ikke satt av penger til dobbeltspor på Ofotbanen i Nasjonal transportplan.
– Så lenge det finnes jernbane, kommer Ofotbanen til å bestå. Den har en lysende framtid, mener regionsjef Thor Brækkan på Ofotbanen.
Foto: JernbaneverketSender regninga til brukerne
Han har sjekket hvordan en dobbeltsporutbygging kan finansieres, og anbefaler at regninga sendes til kundene, skriver Nord 24.
– Brukerne betaler en ekstra avgift på transporten av varer til Nord-Norge. Vi legger opp til at malmselskapene skal ta brorparten. Men vi planlegger også å legge brukerbetaling på den øvrige gods- og passasjertrafikken – en halv milliard kroner til sammen, sier banesjefen til NRK.no.
– Dyrere å være nordlending
Ofotbanealliansen, som består av selskapene som transporterer varer på strekningen, er langt fra begeistret for at brukerne kan bli nødt til å betale store deler av det beløpet.
En ny kostnadsberegning gjennomført av Jernbaneverket og svenske Trafikverket viser at fullt dobbeltspor mellom Narvik og Kiruna er kostnadsberegnet til totalt 17,89 milliarder kroner.
– Ofotbanen er den grønne korridoren for dagligvarer mellom sør og nord. 95 prosent av alle dagligvarer nord for Tysfjord kommer med Ofotbanen. For første gang innføres det i praksis «bompenger» på jernbane i Norge. Det har aldri blitt gjort før, sier prosjektleder Åsunn Lyngedal i Ofotbanealliansen til NRK.no.
Hun mener det blir feil å sende regninga til forbrukerne.
– Det er kundene og forbrukerne i Nord-Norge som blir sittende igjen med regninga dersom matvareaktørene må betale mer for frakt. Disse varene blir nå dyrere. I retur til Alnabru går det 200.000 tonn fisk til en verdi av åtte milliarder kroner. Det vil bli de som skal sende fisken sin med banen som må betale regningen den veien, sier Lyngedal, i Ofotbanealliansen.
- Les også: Krever dobbeltspor på Lofotbanen
- Les også: Svensk gruveselskap vurderer å bygge smelteverk i Narvik
Lang historie
Prosjektleder Åsunn Lyngedal i Ofotbanealliansen
Foto: PrivatTog fullastet med malm har vært et kjennetegn for Narvik siden 1902 og byen har i over 100 år fungert som viktigste havn for utskiping av jernmalm fra svenske gruver.
LKAB transporterer 27 millioner tonn malm i året på jernbane, og planlegger å øke til 40 millioner tonn i året.
Av dette transporterte Ofotbanen hele 18 millioner tonn gods i 2011, og tallet øker for hvert år som går. Dette er mer enn all annen godstrafikk med jernbane i Norge til sammen. I tillegg kommer nye aktører, økt containertransport og persontrafikken.
I 2012 feiret Ofotbanen 110 år. Ifølge områdelederen er banen svært viktig for mange.
– Så lenge det finnes jernbane, kommer Ofotbanen til å bestå. Den har en lysende framtid, sier Brækkan.
Tvinger varer over på vei
Ofotbanealliansen er også bekymret for at dyrere jernbanefrakt vil sende mer gods ut på veiene.
– Den største konkurrenten til tog er vogntog. Er det noe vi ikke ønsker oss, så er det flere vogntog på fra før nedslitte nordnorske veier, sier prosjektleder Åsunn Lyngedal, i Ofotbanealliansen til NRK.no.
Jernbaneverket håper transportørene vil velge jernbane selv om det blir dyrere.
– Målet vårt er at jernbanen fortsatt skal ta en stor del av godstransporten. Derfor håper vi at prisøkningen vil gjøre at godset blir overført fra bane til vei, sier banesjef Thor Brækkan i Jernbaneverket.
