Nær halvparten av oss har fri på inneklemt fredag, men Eva må holde hjulene i gang

Gravferdskonsulent Eva Mari Nyjordet (27) er alene på gravferdsbyrået som er på jobb denne inneklemte fredagen. Alle de ni andre kollegene har fri.

– Det hadde selvsagt vært godt med fri. Men det er jo ingen røddag. Og i yrket vårt må vi være tilgjengelig døgnet rundt, sier Nyjordet.

Tar du en inneklemt fridag 19. mai, kan du smelle til med en skikkelig langhelg – fra 17. mai på onsdag til 21. mai på søndag. Det er det mange som gjør.

Verken SSB eller NHO har ferske tall på hvor mange av oss som tar seg fri dagen etter Kristi himmelfartsdag. Men da Ipsos gjorde en undersøkelse for Aftenposten for noen år tilbake viste at nær halvparten av de spurte tok seg fri.

Det stemmer godt med NRKs uformelle spørreundersøkelse tirsdag 15. mai.

Også en sjekkerunde til Stortinget og store arbeidsplasser som Bane Nor, viser at mange har markert dagen som fridag.

Det er ingen oppsatte møter på Stortinget og i avdelingen for Kommunikasjon og samfunnskontakt i Bane Nor har 23 av 46 fri på fredag, ifølge kommunikasjonsrådgiver Simen Slette Sunde.

Sjefen bestemmer

Men hva sier lover og regler om den inneklemte fredagen 19. mai?

Thomas Benson er ekspert på arbeidsrett. Han sier at loven er krystallklar.

– Arbeidstakere har ikke krav på fri på en inneklemt dag. Man kan bli enige om at man skal få fri. Hvis man ikke blir enige, kan det arbeidsgivers styringsrett som avgjør om du må på jobb.

Han mener det er smart av arbeidsgiveren å gi de ansatte fri.

– Det kan gi god uttelling å gi sine ansatte en hvileperiode hvor de kan hente seg litt inn igjen.

Samtidig er det ikke alle yrkesgrupper som kan dra på hytta eller reise på storbyferie fordi de har fri på inneklemte dagen.

Arbeidslivsbarometer for 2022 viser tydelig at det er stor forskjell på hvor stor fleksibilitet arbeidstakere i Norge har. De som har lengst utdannelse og mest lønn har også størst mulighet til å ta seg fri på den inneklemte fredagen.

Jobber du i helsevesenet, i varehandelen eller i industrien er det ikke like lett å ta fri.

Les også Dei neste tre åra har kalenderen godt nytt

– Urettferdig arbeidsliv

Det skaper et klassedelt arbeidsliv, mener Mímir Kristjánsson, som er stortingspolitiker i Rødt.

– Mange må gå på jobb for at samfunnet skal gå rundt. Det er oftest de med lave lønninger som ikke har den type friheter. Det hoper seg opp med fordeler i toppen og ulemper i bånn, sier Kristjánsson.

Les også Emilies (14) festdrakt er laget av bestemors gamle gardiner

Og legger til:

– Så har du dem som «slåss» om å få jobbe dager som 17. og 18. mai for å få helligdagstillegg. Som ikke har tid til å feire høytiden med barna sine fordi de har så lav lønn.

Dagens praksis er ikke helt rettferdig, mener Rødt-politikeren.

– Vi har en rar måte å sette pris på folks samfunnsinnsats på. Jobber er helt avgjørende for at samfunnet skal funke, er avlønnet vesentlig mindre enn de som har mindre akutte jobber. Hvis alle i First House tar fri 19. mai, går det helt fint.

Les også Tre tips for en sunnere mai-måned

Kristjánsson mener han har svaret på hvordan det kan bli mer rettferdig.

– Vi burde hatt kollektive arbeidstidsreduksjoner på samfunnsnivå, som alle kan nyte godt av. Som en ekstra ferieuke eller sekstimersdagen.

Ved Mo Gravferd tror Eva Mari Nyjordet at arbeidsdagen går fort. Hun har jo hatt fri 17. mai og Kristi Himmelfart. Og skal ha fri helga.

– Jeg glad i arbeid så det går bra. Og så er jeg veldig glad i jobben min. Og neste år er det min tur å ha fri.