Heller ikke i år klarer Norge og de andre kyststatene å få i havn noen avtale for makrellfisket. Det til tross for gjentatte forsøk, som igjen førte til forhandlingsbrudd.
Torsdag ettermiddag melder regjeringa på sine nettsider at det ikke blir enighet om en makrellavtale for 2014.
– Norge har strukket seg langt i disse forhandlingene, og det er vanskelig å forstå hvorfor det ikke var mulig å finne en balansert løsning, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.
Kyststatene Norge, Island, Færøyene, samt EU møttes til en siste runde med forhandlinger i Edinburgh i Skottland tidligere denne uka.
Det var Norge som avviste det siste forslaget.
– For Norge er det selvsagt at alt som fiskes av partene i en kyststatsavtale må være innenfor den rammen man enes om i en avtale. Dette har også vært forutsetningen for den fordelingsnøkkelen vi har vært villige til å akseptere, sier Aspaker.
Dermed fører det til at Norge og EU skal forhandle om en makrellavtale seg imellom, slik de har gjort de siste årene.
Ifølge fiskeriministeren ble det i løpet av den siste forhandlingsrunden kjent for Norge at to av partene fisker i grønlandsk sone, i tillegg til de andelene de krever i forhandlingene.
– Kritikken disse to partene rettet mot vårt forslag til totalkvote kommer i et underlig lys når de selv tillater sine fartøy å delta i et fiske ut over den totalkvoten vi har forhandlet om, sier Aspaker.
Har kranglet i flere år
Etter at det ble brudd i forhandlingene i februar var leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, sterkt kritisk til motparten.
– Min konklusjon er at de ikke har vært interessert i en avtale overhodet, sa Ingebrigtsen til NRK.no.
Stridens kjerne er følgende; norske fiskere krever at Island stanser sitt uregulerte fiske. Island og Færøyene krever på sin side en større kvote fordi de mener makrellen tilbringer mer tid innenfor deres havområder.
Uenigheten om størrelse og fordeling av årets fiskemuligheter på makrell har pågått over flere år.
Norske fiskebåteiere sier de heller vil ha forhandlingsbrudd enn en dårlig avtale. Og på Færøyene synes de nordmennene er grådige.
– Hvis du snakker med de færøyske fiskerne og folk på Færøyene, tror jeg de mener at våre naboer er grådige, sa journalist Jogvan Gardar til NRK.no i oktober i fjor.
Står om milliardverdier
Makrellfiske skaper store verdier, og fiskebåtrederne har regnet ut at en eventuell EU-avtale mellom Færøyene og Island vil ha en verdi på to milliarder kroner.
Det var etter at makrellen endret gatemønster og kom inn i islandsk og færøysk sone at det som har blitt kalt makrellkrigen startet. Island og Færøyene står på den ene siden, med Norge og EU på den andre.
- Les også: «Makrellkrigen» kan ende med kaos
I 2012 inngikk Norge og EU en tiårig avtale seg imellom som innebar at for hver prosent Norge avsto fra kvoten, skulle EU gi fra seg 2,14 prosent.
De mener Island og Færøyene har mangedoblet sitt uttak, men øystatene har betegnet dette som propagandaoverdrivelser. Norske myndigheter har imidlertid vært klare på at en felles avtale er helt nødvendig på lang sikt.
– EU-kommisjonen mener betingelsene var ideelle for å nå en avtale, og standpunktene var veldig nær. Det er svært skuffende at en gyllen mulighet er gått tapt, sier EUs fiskerikommissær Maria Damanaki.
