Hopp til innhold

Ingen i klassen dusjer etter gymtimen: – Vi vil ha egne båser

Ingen i klasse 10B på Ørnes skole dusjer etter gymtimen. Men professor mener det er en fallitterklæring å sette opp skillevegger.

Fire jenter står påkledd ved siden av hverandre i en fellesdusj og ser inn i kamera.

De ønsker seg skillevegger eller båser i fellesdusjen. Fra venstre står Celin Wik Sallabas (15), Vilde Wassvik (15), Vilde Susann Hansen (15) og Oline Meosli (15) i klasse 10b ved Ørnes skole.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Vanligvis tar vi litt papir og vasker oss i vasken. Vi tar på ekstra deodorant og skifter klær.

Det sier Vilde Susann Hansen (15). Hun har akkurat begynt i klasse 10b ved Ørnes skole, og har gjennomført sin første gymtime i år.

Hverken hun eller noen av de andre i klassen hennes dusjer etter gymtimen. Heller ikke guttene.

De synes det er ubehagelig.

– Vi sier ikke noe til hverandre, men det er kroppspress. Det føler i alle fall jeg, sier hun.

Jenter i en gymgarderobe ordner seg. Åpen inngang til dusjene.

De ønsker seg også et forheng inn til dusjene slik at ingen kan ta snikbilder. Det har skjedd, selv om det er mobilforbud.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Noen er kommet lenger i puberteten enn andre. De er sjenerte. Noen skammer seg også for undertøyet de bruker, forteller de.

– Men det har jo alltid vært ubehagelig å vise seg naken foran andre som tenåring. Hva er forskjellen mellom gymtimene for 10 år siden og i dag?

– Sosiale medier, svarer jentene i kor.

De liker ikke tanken på at kroppene deres blir sammenlignet med dem de ser på sosiale medier.

Er det greit at det er sånn? Burde det være sånn?

– Nei ... Vi vil jo dusje, vi vil ikke lukte svett til neste time, sier Vilde Hansen.

Fire jenter i 10.-klasse står påkledd ved siden av hverandre i en fellesdusj.

Jentene demonstrerer hvor nærme de må stå hverandre hvis alle skulle dusjet samtidig.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Vil ha egne båser

Selv om de har mobilforbud i garderoben, føler de seg ikke trygge.

– Vi vil ha båser. Ikke noe fancy, sier Vilde Wassvik.

Samtidig som ingen i klassen dusjer etter gymtimen, lever de også i et internettsamfunn hvor det er større åpenhet, toleranse og informasjonsflyt enn noen gang.

Kroppspositivitet har blitt et viktig ord.

– Men hvis dere synes det er dumt at det er sånn, kan ikke dere prøve å gå foran som et godt eksempel?

– Vi kunne gjort det, men jeg tror fortsatt mange ikke ville dusja, sier Hansen.

– Vi har blitt så vant til å gjøre det på denne måten. Ting vi gjorde i 4.-klasse, som å løpe inn og ut av dusjen, er ikke like enkelt lenger, påpeker Wassvik.

– Men kunne man ikke bare sagt «skjerp dere»? At dere må øve dere litt?

– Jo, det kunne man nok sagt ... Men det er ikke sikkert alle som vil, svarer hun.

– Dette er snakk om folk egne personlige ting. Og det skal man ikke blande seg borti.

To jenter ser på seg selv i speilet i garderoben og gjør grimaser.

Vilde Wassvik og Vilde Susann Hansen har fikset seg etter gymtimen. Skiftet klær, vasket seg litt, tatt på deodorant.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Bedre før?

I 2017 tok en nasjonal studie blant annet for seg elevenes opplevelse av dusj- og garderobesituasjonen i forbindelse med kroppsøving.

Nesten 90 prosent av elevene svarte at de syns det er greit å dusje etter gymtimen (ekstern lenke).

En av de sentrale forskerne bak studien var professor Kjersti Mordal Moen ved institutt for idrett og kroppsøving ved Høgskolen i Innlandet.

– Det begynner å bli noen år siden denne studien ble utført. Tror du resultatet hadde vært det samme i dag?

– Det er klart at verden går fremover og endrer seg. Så man kan ikke si med sikkerhet at ting ville sett likt ut om vi hadde gjort en tilsvarende undersøkelse i dag. Men studien viser at de fleste elevene håndterer dette med garderobesituasjonen og dusjing på en ok måte, sier hun og legger til:

– Men så finner vi også at noen er redd for å bli tatt bilde av, mobbet og ertet i garderoben. Og det er ikke greit.

Kjersti Moen Mordal

Professor Kjersti Mordal Moen ved institutt for idrett og kroppsøving ved Høgskolen i Innlandet.

Foto: ANNE NÆSHEIM / NRK

Trygge voksenpersoner

Et av funnene i undersøkelsen var at lærerne ikke var tilstrekkelig til stede. Hun mener det er et paradoks at barna er overlatt til seg selv på sitt mest sårbare.

– Og da mener jeg ikke at lærerne skal stå vakt i garderoben. Men at de skal være til stede i den forstand at de er i nærheten om det skulle skje noe, og at elevene skal føle seg trygge på at de har en voksenperson som har og tar ansvar.

– Det er klart at hvis læreren bare forlater gymsalen og går til neste time, og elevene faktisk er alene i bygningen, så er det lett å forstå at det kan være utrygt.

Hun mener skolen må legge opp til trygge rammer, struktur og mobilforbud, ikke høye skillevegger.

– Det er vanskelig, for nakenhet er privat, men hvis vi ikke skal kunne eksponere oss selv for hverandre i en trygg setting, så mister vi noe.

– Er det nå så farlig om man bygger båser? Hva gjør det egentlig?

– Jeg syns det er en fallitterklæring hvis vi skal gå den veien, for jeg mener at vi kan ha mye å lære av å være i et mangfold, også i situasjoner hvor vi er litt sårbare og også til dels nakne, og at skolen kan være en viktig arena for å lære å respektere hverandre. Og det har overføringsverdi til andre settinger i livet.

Elever spiller volleyball i en idrettshall.

Tiendeklassingene spilte volleyball og kanonball i sin første gymtime etter sommeren.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Problem ved flere skoler

NRK har tatt en ringerunde til tilfeldige ungdomsskoler i landet og fått bekreftet at dusj-debatten ikke er unik for Ørnes i Nordland.

I Bergen på Ortun ungdomsskole har de nylig pusset opp svømmehallen.

– Nå har vi noen avlukker, og noen skiller mellom dusjene. Ungdommen ønsker dette, sier Mona Fåberg som er rektor ved skolen.

På Rosenborg ungdomsskole i Trondheim opplever rektor Siv Mari Forsmark det samme.

– Vi har fremdeles ikke dusjvegger i garderoben, og det jobber jeg iherdig med å få på plass. For det er noe elevrådet tar opp flere ganger i året at de savner.

Mobilfri sone, voksne til stede og forebyggende tiltak har de prøvd, sier hun.

– De dusjer ikke i åpne landskaper lenger, så gjenstår det å se om de dusjer når vi få installert veggene.

– Blir litt lukt

To 15-årige gutter står i inngangen til garderoben.

Jonas André Ødegård Grytvik (15) og Fillip Lekpaitoon Schultz-Kolberg (15) i klasse 10b ved Ørnes skole i inngangen til guttegarderoben. Heller ikke guttene dusjer etter gymmen.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Jonas André Ødegård Grytvik (15) og Fillip Lekpaitoon Schultz-Kolberg (15) lukker opp døra for NRK inn til guttegarderoben.

– Har dere dusja?

– Nei.

Etter vanlig gym tror jeg ikke det er noen gutter som dusjer. Det blir jo selvfølgelig litt lukt i klasserommene, sier Filip.

– Er ikke det ekkelt..?

– Vi har forståelse for at folk synes det er ubehagelig å dusje. Vi kjenner ikke lukta lenger, sier Jonas.

De tar på seg deo, skifter T-skjorte og sånt.

Vi synes ikke det er så farlig å vise kroppen, men det kan være ukomfortabelt å vise frem enkelte kroppsdeler. Folk kan snakke om det, spre rykter og sånt, sier Jonas.

– Hva kan dere gjøre da?

– Bli som de kroppene vi ser på nett.

– Ei god løsning, tror du?

– Nei. Vet ikke helt. Burde jo holde seg til den kroppen man har. Være fornøyd med den.

Hårete bein, ekkel svettelukt eller noen kilo for mye? Og hva hvis du er homo eller trans? En vakker film om identitet, aksept og ensomhet.

Hårete bein, ekkel svettelukt eller noen kilo for mye? Og hva hvis du er homo eller trans? En vakker film om identitet, aksept og ensomhet.