De tre landene kan dermed kjøpe produkter fra den norske vågehvalfangsten, men det er uten sammenligning Japan som er det mest aktuelle markedet.
Japansk delegasjon
En japansk myndighetsdelegasjon var i Norge i midten av oktober, etter at Norge hadde gjort ferdig alle sine formaliteter i forbindelse med den forestående eksporten. Japanerne ville studere det norske forvaltningsregimet, og fikk inspisere hvalmottak både i Fedje og i Skrova. I møtene inngikk også orientering om DNA-registrering av norsk vågehval, og om miljøgifter i norske hvalprodukter. Det er klart at en del av spekket fra vågehvalen har høyere PCB-verdier enn det japanerne har som grense. Det gjenstår å avklare hvor mye av spekket det dreier seg om.
Til neste år
Japanerne ville ikke si noe forpliktende om når de kan være klar til å ta imot norske hvalprodukter, men de antydet at det kan bli i første halvdel av 2002, sier rådgiver Jan Pieter Groenhof i Fiskeridepartementet til NTB. Det norske hvalmiljøet hadde håpet eksporten kunne komme i gang i år, etter at regjeringen ga grønt lys i januar. Eksport er viktig for å få bedre økonomiske betingelser for driften. Japanerne er villig til å betale godt for spekk, som til nå har vært et avfallsprodukt og et problem for hvalfangerne. Men skuffelsen over utsettelsen er til å bære, mener fangerne. Det varte helt til august før norske myndigheter ble ferdige med sitt papirarbeid. Vi må akseptere at det tar litt tid før japanerne får orden i sine tilsvarende papirer, sier sekretær Rune Frøvik i Høge Nord Alliansen til NTB.