Frykter mer ekstremvær kan føre til kollaps av rørsystem

Mer regn og ekstremvær kan føre til en kollaps av norsk vann- og avløpssystem. – Få politikere synes det er spennende å snakke om underdimensjonerte rør, sier forsker.

Oversvømmelse Kotsøy

OVERSVØMMELSE: Dagens rørsystem er ikke dimensjonert for mer ekstreme nedbørmengder. Samtidig mener klimaforskerne at vi må kunne forvente at det blir opp mot femti prosent mer nedbør i framtiden.

Foto: Henrik Sundgård

Etter måneder med knusktørt vintervær åpnet himmelen seg over Nord-Norge sist uke. Ekstremværet Kyrre førte til store nedbørmengder og flom flere steder.

Men utfordringene er bare en forsmak på det som kommer.

Stort skadepotensial

Grete Hovelsrud

ADVARER: Forskningsleder Grete Hovelsrud mener det er snakk om en nasjonal utfordring med stort skadepotensial.

Foto: Nordlandsforskning

Klimaforskerne mener at vi i løpet av dette århundret vil måtte belage oss på opp mot femti prosent mer nedbør. Da vil ikke dagens vann- og avløpsinfrastruktur holde mål, og vannet vil i stedet kunne fylle opp kjellere og veibaner.

– Lavtrykksbanene flytter seg nordover. Varmere hav og luft fører også til mer fuktighet og nedbør. Da nytter det ikke med infrastruktur basert på historiske data. Dagens vann- og avløpssystem er ikke dimensjonert for mer nedbør, sier Grete Hovelsrud, forskningsleder for miljø og samfunn ved Nordlandsforskning.

Hun sier dette er en nasjonal utfordring med stort skadepotensial, men som likevel er vanskelig å få satt på agendaen.

– Få politikere synes det er spennende å snakke om underdimensjonerte rørsystem. Samtidig er dette en så stor utfordring for samfunnet at noe må gjøres.

Vil koste like mye som å utbedre veinettet

Prislappen for å vedlikeholde vann- og avløpsinfrastrukturen slik at den holder en forsvarlig stand i 2030 er på svimlende 490 milliarder kroner. Det er omtrent det samme det vil koste å oppgradere veistandarden i Norge.

Til sammenligning var fjorårets statsbudsjett på 1037 milliarder kroner.

– Det er ingen tvil om at det er snakk om store summer, sier Arne Haarr, rådgiver ved Norsk Vann.

Han forteller at investeringene må gjøres for at vann- og avløpssystemet skal kunne kunne takle overgangen til et endret klima, økt befolkningsvekst og høyere krav til rensing av vann.

Flom på Helgeland

KOSTBART: Det vil koste 490 milliarder kroner å bedre vann- og avløpssystemet. Det er omtrent det samme som det vil koste å oppgradere veinettet.

Foto: Mette Kolberg/Framtia

Krever bedre planlegging

Harr mener likevel at en gigantisk gravejobb for å erstatte gamle rør er uaktuelt.

– Det å skulle grave opp underdimensjonerte rør og erstatte dem er i de fleste tilfeller ingen god løsning. Avløpssystemet er ikke bygget eller dimensjonert for å ta unna store nedbørmengder eller smeltevann, noe som vil bli både omfattende og kostbaert. Dessuten er det ikke ønskelig at overflatevann renner ned i avløpsrørene. Det bør heller ledes naturlig til bekker og elver.

– Hvordan gjør man det?

– Først og fremst er det viktig å planlegge infrastrukturen i kommunene. Overvannet, som takvann, vann fra parkeringsplasser og lignende bør i størst mulig grad disponeres lokalt, på den enkeltes eiendom. Når en planlegger utforming av alt fra veier, fartsdumper og gangveier, må alt gjøres for å kunne lede vannet i riktig retning. Kommunene må også ha gode kart der en kan se terrenget og følge utviklingen, sier Haarr.

Han sier utfordringen med dårlige rør kan være vanskelig å forstå.

Dette er det vi kaller de «hemmelige tjenestene» som ingen tenker over før det plutselig har oppstått en krise.

Arne Haarr, rådgiver ved Norsk Vann

– Dette er det vi kaller de «hemmelige tjenestene» som ingen tenker over før det plutselig har oppstått en krise. Vi ser at bevisstheten om dette temaet er økende, men vi har fortsatt en lang vei å gå, sier Haarr.

Vet ikke hvor regninga havner

Finansiering av vann- og avløpstjenestene skjer i dag gjennom kommunale
vann- og avløpsgebyrer. En gjennomsnittlig husstand betaler årlig kun ca. 7000 kr samlet for vann og avløp.

– Det er i dag en gråsone mellom flere myndigheter og det er uklart hvem som har ansvaret for overvannet. Derfor skal regjeringen sette ned et ekspertutvalg som nå skal vurdere dette, sier Haarr.

Trenger kunnskap

Medlem i Energi- og miljøkomiteen, Anna Ljunggren (A), sier opprgadering av rørsystemet er noe politikerne er opptatt av.

– Det er riktignok ikke tema i så veldig mange politiske TV-debatter, men det er likevel noe jeg opplever at det er fokus på. Det som er viktig nå er at vi henter inn så mye kunnskap som mulig og at vi følger ekspertutvalgets arbeid nøye.

- Vi må rive både vegger og gulv etter denne oversvømmelsen.