Industristreiken trappes opp: – Er nok en del som sover dårlig om natta

I dag gikk ytterligere 1.115 ansatte i prosessindustrien ut i streik.

Dermed omfatter streiken over 2.500 Industri Energi-medlemmer, etter at det ble brudd med Norsk Industri.

Streiken rammer blant annet Hydro Aluminium Sunndal, Glencore Nikkelverk i Kristiansand og Alcoa Mosjøen.

Ved aluminiumsverket i Mosjøen tas nå 444 medlemmer ut i streik.

Her produseres aluminium som blant annet går til 3 av 10 brusbokser i Europa, og til europeiske biler.

Produksjonen er svært kraftkrevende og verket bruker rundt 2 prosent av Norges totale strømforbruk.

Derfor streiker de

Hovedkravet til forbundet er å få på plass lokal aksjonsrett ved bedriftene. Siden tariffavtalen for elektrokjemisk industri er en minstelønnsavtale, skjer det meste av oppgjøret lokalt i bedriftene.

De siste årene har klubbene i bransjen følt at det ikke er ført reelle lokale forhandlinger, og at de ansatte ikke har fått så stor del av kaka som de fortjener.

Forhandlingene skal forholde seg til fire kriterier: Bedriftens økonomi, konkurranseevne, produktivitet og fremtidsutsikter.

Direktør Carla Botten-Verboven er ansvarlig for juridisk avdeling i Norsk Industri. Hun sier de er forberedt på å finne en løsning, men at kravet om lokal streikerett gjør det vanskelig.

– Sanksjonsretten ligger nå på sentralt nivå. I de lokale forhandlingene har vi de fire kriteriene å gå på. Det er viktig at de ikke blir en sanksjonsrett. Dette må skje i et samarbeid med de tillitsvalgte med tillit som utgangspunkt. Så får man eventuelt ta de prinsipielle spørsmålene på sentralt nivå hvert år når vi har tarifforhandlinger.

«Gå sakte»-aksjon uvanlig

Forsker Kristine Nergaard i forskningsstiftelsen Fafo sier at lokal sanksjonsrett i industrien er svært uvanlig. I dag er det bare i en begrenset del av industrien hvor man lokalt kan gå til aksjon, eller såkalt dagsing, forklarer Nergaard.

– Det som skjer i industrien er at mye av lønnsdannelsen skjer lokalt på den enkelte bedrift. Det skal være forhandlet fram med utgangspunkt i økonomi og konkurranseforhold. Hvis man ikke blir enige er det gjerne slik at det er arbeidsgivers tilbud som blir gjeldende. Det er det de ønsker å få virkemidler på å motvirke, sier hun.

Samtidig er hun klar på at arbeidsgiversiden neppe ønsker å overføre lokal sanksjonsrett til andre områder eller deler av industrien.

– Hvis man får en lokal aksjonsrett innen dette tariffområdet, kan Norsk Industri og NHO vente at det kommer krav om det samme i andre tariffområder ved neste hovedoppgjør i 2024. Det tror jeg vil sette veldig langt inne på arbeidsgiversiden.

Vil skru av 9 av 10 ovner

Opptrappingen av streiken betyr at 370 av totalt 404 ovner ved bedriften i Mosjøen skrus av.

Det er en veldig spesielle omstendigheter rundt denne streiken, og det vil ta mange dager å få stengt ned smelteovnene. Selv om streiken starter mandag, vil det ta mange dager før streiken settes i gang i praksis.

Det betyr et tap på flere hundre millioner kroner.

Den første ovnen ble startet i februar 1958. Og selv om noen av ovnene har vært byttet ut, har man aldri skrudd ned driften i en slik skala før.

– Det vil bli svært dramatisk. Og veldig kostbart. Metallprisene er høye, og det å restarte produksjonen er heller ikke billig, sier leder Stian Nordal Jensen i Mosjøen kjemiske arbeiderforening.

Kristine Nergaard i FAFO er spent på hvor lenge streiken kommer til å vare.

– Jeg tror vel at partene ganske raskt vil prøve å finne en løsning, så er spørsmålet om hvor lett eller vanskelig det er å komme fram til noe som begge kan leve med.

– Hvor krevende er dette?

– Vi har hørt hvor krevende det er å stenge ned aluminiumsverkene. Det tar lang tid. Og det tar enda lengre tid å få dem opp igjen til vanlig produksjon. Så det er nok en del arbeidsgivere innen aluminiumsbransjen som sover dårlig nå om natta.