Hopp til innhold

Ikke så hissige på Lofoten lenger

– Interessen fra oljeselskapene til å lete etter olje- og gass utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er svekket, sier forsker Helge Ryggvik ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo.

Lofotfiske ved Røst

MINDRE HOT: For tre år siden så oljenæringa på Lofoten og Vesterålen som den regionen som skulle løse oljeindustriens framtid i Norge.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

Helge Ryggvik, oljeforsker UiO

LOFOTEN UPOP: – Det er ikke så mye olje i området som oljenæringen trodde for tre år siden, sier oljeforsker Helge Ryggvik.

Foto: Universitetet i Oslo

For tre år siden så oljenæringa på Lofoten og Vesterålen som den regionen som skulle løse oljeindustriens framtid i Norge. Etter det har mange ting endret seg.

– For det første er området øst i Barentshavet åpnet opp, et område som regnes som mye mer interessant enn Lofoten. For det andre har man funnet det store Sverdrup-feltet som fører til overaktivitet i sektoren i dag. Samtidig viste de seismiske undersøkelsene som kom rett før regjeringen vedtok sitt utsettelsestandpunkt, at det ikke er så mye olje utenfor Lofoten og Vesterålen. I hvert fall ikke så mye at Lofoten ville være framtiden for Olje-Norge, sier Helge Ryggvik til NRK.no.

Dersom beregningene Oljedirektoratet kom med er riktige dreier funnene utenfor Lofoten og Vesterålen seg om 1–2 prosent av reservene på sokkelen, ifølge forskeren.

Miljøkortet

Ryggvik tror utsettelsen på fem år som Borten Moe ga da han var i Svolvær sist fredag kan strekke seg lenger ut i tid.

– Hele måten å se på klimaproblematikken er i endring. Etter Københavnmøtet i 2008 er hele det vitenskapelige grunnlaget for de enorme utfordringene vi står overfor blitt mye sterkere. Ingen snakker om at vær- og klimaendringer kan henge sammen global oppvarming, men at det klart har en sammenheng. Det er en realitet som vil bidra til å presse fram politiske tiltak, tror forskeren.

(artikkelen fortsetter under)

Ola Borten Moe og oljedirektør Bente Nyland i Oljedirektoratet

Ola Borten Moe og oljedirektør snakker med Bente Nyland i Oljedirektoratet i Svolvær sist uke.

Foto: Bjørn Erik Lunde / NRK

– Verden vil se til Norge

Han viser til at det er kommet en ny rapport fra International Energy Agency (IEA) som slår fast at store deler av oljen vi vet om, ikke kan brukes.

– Når det globale samfunnet nå skal forholde seg til det såkalte togradersmålet er man nødt til å la to tredeler av allerede påviste olje, gass og kullforekomster i verden ligge i undergrunnen.

Og sett med internasjonale øyne vil Norge bli en del av løsningen.

– Norge kan la være å utvinne. Gjør vi det likevel, og åpner et nytt og spesielt sårbart område kunne se ganske grelt ut i en internasjonale kontekst, tror Ryggvik.

Han tror også Borten Moe ser at presset på Norge vil øke i årene som kommer og at kampen for petroleumsvirksomhet i Lofoten og Vesterålen vil krympe til en prestisjekamp hvor lokale politiske og næringsinteresser vil stå fremst på barrikadene.

Salt i såret

Ryggviks synspunkter er salt i såret for alle som ønsker oljeleting utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Gro Brækken

Administrerende direktør Gro Brækken i Norsk olje og gass.

Foto: Anders Fehn / NRK

Administrerende direktør Gro Brækken i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass avviser Ryggviks påstander.

– Nordland VII og Troms II vil bli konsekvensutredet så fort som mulig etter valget neste høst, sier hun til NRK.no.

Samtidig innser hun at hensynet til fiskerinæringen er viktig om hun skal nå målet.

Oljehastverk i nord

Debatten som Ryggvik setter i gang, gir dårlig gjenklang blant ordførerne i regionen. Ordførere i ni kommuner står sammen i et krav om en snarlig igangsetting av konsekvensutredning.

– Vesterålen og Lofoten ser at lokalsamfunn bygges sør og nord for oss som følge av at det høstes av de samme naturressursene som Vesterålen og Lofoten ikke får høste av. Dersom regjeringen til tross for kunnskapsinnhentingen setter Vesterålen og Lofoten på vent vil dette kunne være en reell trussel for muligheten til å bygge levedyktige lokalsamfunn, sier ordførerne i en felles uttalelse.

Freiberg

Hadsel-ordfører Kjell Børge Freiberg (Frp).

– Vi må ikke glemme at rapporten som ble lagt fram i Svolvær nettopp konkluderte med at det er forsvarlig å lete etter olje og gass i området, sier Hadsel-ordfører Kjell Børge Freiberg (Frp).

Boring på Nordland VI

Utenfor Røst på Nordland VI, blir det borestart sent neste år. Dette området ble åpnet for petroleumsvirksomhet allerede i 1994, men har vært midlertidig stengt siden 2001.

Ifølge Oljedirektoratet er det stor sannsynlighet for funn i Nordland VI, fordi man ser den samme geologiske trenden som finnes i området rundt Norne-feltet.

Oljedirektoratet anslår at Nordland VI inneholder 43 prosent av ressursene utenfor Lofoten og Vesterålen.

– Dette er et lovende petroleumsområde, sier Kjell Giæver i leverandørnettverket Petro Arctic.

Han er også opprømt over økt letevirksomhet i Norskehavet utenfor Helgeland, og at Statoil og partnerne ved årsskiftet søker om å få bygget ut og drive Aasta Hansteen-feltet.

Helgeland på hugget

Ordfører Bård Anders Langø (Ap) i oljekommunen Alstahaug har fått øk tro på større aktivitet i årene som kommer.

– Når dette feltet er i gang, økt leting og Skavfeltet til BP fungerer, vil oljebasen i Sandnessjøen bli enda viktigere sier han.

Han har også stor tro på at letingen i Nordland VI kan gi to store utbygginger i det som kan bli to feltutbygginger.

Og fra talerstolen i Svolvær presenterte olje- og energiministeren en visjon om gassrør fra nord til sør, der gass fra Norland blir en del av transportsystemet.