Alt fra de kjente vikingskipene til Nordlandsbåten er klinkbygde båter, men i dag er det få som kan håndverket som i over 1000 år har vært brukt i nordisk skipsbygging.
En av dem som holder liv i klinkebåtbygginga er båtbygger Kai Linde. I et samarbeid med Rognan ungdomsskole bygger han nå tre Nordlandsbåter på gamlemåten.
Linde er ifølge Forbundet KYSTEN én av omtrent 15 personer som kan kunsten å bygge båt etter de gamle tradisjonene. Derfor har de igangsatt et prosjekt for å berge tradisjonsbåtbyggekunsten. I samarbeid med Sparebankstiftelsen skal 7,9 millioner kroner brukes til bygging og bruk av tradisjonsbåter over en fireårsperiode.
Alt fra Gokstadskipet til Nordlandsbåten er bygd med den samme tradisjonelle kunnskapen.
Foto: Picasa 2.6I tillegg forsøker de å fremme et forslag om å få kunnskapen på UNESCOs liste over immateriell kulturarv, som de har jobbet med siden 2015.
– Kunnskapen med å bygge tradisjonelle båter har gått drastisk ned, og det er en viktig tradisjon å ta vare på, forteller prosjektleder Tore Friis-Olsen i Forbundet KYSTEN.
– Immateriell kulturarv vi lett kan miste
Også for Riksantikvaren er en stor del av arbeidet å ta vare på fartøy av ulik alder og type.
– Kystkultur og fartøy er en utrolig viktig del av norsk historie. Tradisjonshåndverk er et viktig bidrag til å vedlikeholde kystkulturen i Norge, forteller avdelingsdirektør Hanna Geiran hos Riksantikvaren.
Hun sier at en vel så viktig del i å ta vare på gamle fartøy, er å ta vare på kunnskapen og tradisjonen tilknyttet dem.
Avdelingsdirektør Hanna Geiran hos Riksantikvaren mener tradisjonell båtbygging er kunnskap som lett kan gå tapt.
Foto: Elin Martinsen / NRKSelv om Riksantikvaren først og fremst har ansvar for fysiske kulturminner, er de opptatte av tradisjonshåndverk både på land og vann. 248 fartøy står nå på Riksantikvarens liste over verneverdige fartøy i Norge, av disse er 76 klinkete båter.
Båtene som står på Riksantikvarens liste er større fartøy, og ikke nødvendigvis trebåter. Men små båter, som også er klinket, har stor lokal og regional verdi.
– Det vil si at denne kompetanse er helt sentral å ha når man skal istandsette fartøy av ulike typer. Dette er immateriell kulturarv som vi lett kan miste.
Frykter at kunnskapen dør ut
Friis-Olsen frykter at kunnskapen om de tradisjonsrike båtene vil dø ut. Han tror at dersom kunnskapen forringes mer, vil ikke tradisjonsbåtbyggerkunsten være bærekraftig.
– Vi frykter åpenbart at tradisjonen skal dø ut med de siste 15 som er igjen.
For elevene på Rognan ungdomsskole har det vært spennende å høre om hvordan man bygger en Nordlandsbåt, men ingen var helt sikre på om båtbygger var veien de ville gå.
Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRKHåper på UNESCO-status for båtkunnskap
Nylig har forbundet ferdigstilt et nordisk prosjekt som har som mål å få innskrevet nordiske klinkbåttradisjoner på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Nominasjonen ligger nå til behandling hos de nordiske kulturdepartementene.
– Der har vi kommet veldig langt. Alle båtene er som lokale dialekter, du finner dem rundt om i hele Norden under ulike navn. Derfor ser vi på alle de nordiske landene, sier Friis-Olsen.
Håpet er at kunnskapen om de tradisjonsrike båtene, tilvirkingen og bruken av dem skal øke bevisstheten om den kulturhistoriske viktigheten av dem.
Prosjektleder Tore Friis-Olsen i Forbundet Kysten håper at arbeidet deres vil bidra til å holde liv i den flere hundre år gamle kulturarven.
Foto: Tuva Løkse / Forbundet Kysten– En UNESCO-oppføring gir status og stolthet om å ta vare på en kunnskap som har anerkjennelse globalt. Det vil innebære forpliktelser for statene for å forvalte denne kulturarven.
