Hopp til innhold

I helga bombarderes vi nok en gang av kosmiske sandkorn i 250.000 km/t

Til helgen får vi besøk av en av våre mest kjente meteorsvermer. Månen glimrer med sitt fravær og gjør forholdene gode for astro-fans, men i desember kommer det virkelige høydepunktet.

Geminidene over Saltdal

Dette fantastiske bildet av Geminidene over Saltdal i Nordland ble tatt av leser Silja Akselsen for noen år tilbake. I bakgrunnen er et eksempel på lysforurensning.

Foto: Silja Akselsen

Natt til 17. og 18. november er det god grunn til å se opp mot stjernene. Da går jorden inn i banen til kometen 55P/Tempel-Tuttle og vi får førjulstidens første av to store meteorsvermer, Leonidene.

Ifølge nettstedet Himmekalenderen er det over 19 år siden opphavskometen passerte vår del av solsystemet, men støvkornene den legger igjen treffer oss år etter år.

– Denne kometen passerer jorden med 33 års mellomrom, men svermene oppstår likevel når jorden passerer gjennom kometens bane. Langs den eliptiske banen ligger støv på størrelse med sandkorn. Jorden kolliderer med disse i opp mot 250.000 kilometer i timen, forteller seniorforsker ved Norsk Romsenter Pål Brekke.

På grunn av den enormt høye hastigheten vil partikler på størrelse med sandkorn skape lysstriper på himmelen. Sist måned var det Orionidene som skapte et flott skue på himmelen.

Astro-fans kan glede seg til desember

De siste årenes svermer fra Leonidene har vært historisk kraftige. Ifølge Brekke kan vi vente å se 10-15 meteorer i timen ved gode forhold.

– Den positive siden er at svermene kan oppleves uten at vi får lysforurensning fra månelyset. De beste dagene blir natt til 17. og natt til 18. november

En knapp måned senere kommer likevel førjulstidens høydepunkt, skal vi tro Brekke.

Pål Brekke

Pål Brekke er seniorforsker ved Norsk Romsenter.

Foto: Norsk Romsenter

Meteorsvermen Geminidene treffer jorden i midten av desember, og de beste forholdene blir kvelden den 13. og natt til 14. desember.

– De vil bli vesenetlig bedre. Her snakker vi om opp til 120 meteorer i timen, men ettersom de fleste har noe lysforurensning rundt seg vil nok 60 i timen være et mer realistisk tall.

Det vil si at man kan regne med å se fra 1-2 meteorer hvert minutt.

Ifølge Himmelkalenderen er opphavet til Geminidene noe annerledes enn i andre meteorsvermer. De skyldes nemlig ikke en komet, men et merkelig steinaktig objekt på omtrent 5 kilometer i diamete.

Geminidene er et av de flotteste og mest spektakulære av de årlige svermene, så lenge været slår til.

Meteorer og nordlys

Brekke råder de som ønsker å ta meteorene i «nærmere» øyesyn å trekke ut fra byene på grunn av lysforurensning.

– Det fine med geminidene er at de holder seg gjennom hele natten. Den beste tiden å se svermene på er faktisk ofte grytidlig om morgenen. Grunnen til det er at jorden roterer mot Geminidene.

Og lurer du på hvordan meteorsvermene har fått sine navn? Geminidene ser for oss ut som de kommer ut fra stjernekonstellasjonen Gemini, også kjent som tvillingene. Det samme gjelder for Leonidene som du kanskje har gjettet stammer fra stjernetegnet løven.