15. mars i fjor var den lokale turguiden Erik Sarri akkurat kommet hjem etter en lang dag på fjellet.
– Jeg holder på å samle ved, da jeg plutselig ser en Hercules komme flygende mot Kebnekaise. Jeg tenkte «flyr de i dette dårlige været?» Det var kastvinder og flyet svaiet.
Det Hercules-flyet han så var «Nanna» som var ute for å finne «Siv» som hadde forsvunnet fra radaren like før.
Det visste ikke Sarri da, men snart var det klart for også han hvilken tragedie som hadde funnet sted.
Sarri blir snart bedt om å bistå Forsvarets spesialstyrker og marinejegerkommandoen. I et forrykende uvær viser han vei for norske elitesoldater på leting etter det savnede flyet.
– Det var dårlig vær, og under natten ble det hele tiden verre. Nede i Nikkaluokta hadde vi bra sikt, men da vi kommer høyere opp forsvant sikten. Det begynte og snø og blåse kraftig. Sikten var helt nede i tre meter, husker Sarri.
(artikkelen fortsetter under)
– Luktet kraftig av flybensin
Den lokale kjentmannen og de norske soldatene var ute i et og et halvt døgn, uten at de finner flyet.
Fredag 13. mars blir imidlertid svarte merker i fjellveggen filmet av et norsk Orion-fly. Erik Sarri blir blant de første som får se de første vrakdelene som blir funnet på en isbre øst for Kebnekaise.
– Vi fikk beskjed om at det svenske forsvaret hadde funnet vrakdeler. Det jeg så var skumgummi og borrelåser. Det luktet kraftig av flybensin og delene var så små at jeg skjønte med en gang at de ingen kunne ha overlevd en sånn styrt.
(artikkelen fortsetter under)
– Vil alltid følge meg
NRK møter Sarri tilbake i fjellet hvor ulykken skjedde. Kebnekaise er fortsatt hans arbeidsplass, og han tenker ofte tilbake på det som skjedde for ett år siden.
– Det er klart at en sånn hendelse setter seg fast i minnet, det kommer alltid til å følge med meg. Når jeg kommer til dalføret hvor flyet styrtet, så ser jeg bort dit og tenker på det som skjedde.
Spesielt gikk tankene tilbake til 15. mars i fjor da han forrige uke ble overrasket av dårlig vær sammen med en gruppe han hadde meg seg opp i Kebnekaisemassivet.
– Vi ble tvunget til å overnatte i fjellet og da tenkte jeg mye på døgnene vi hadde her i fjor.
I morgen på tidspunktet for ulykken vil han ha sin egen markering.
– Da parkerer jeg skuteren og er stille i ett minutt, for på den måten å hedre de som omkom.
(artikkelen fortsetter under)
Minnestund i Sverige og Norge
Men han er ikke alene om å minnes de fem døde offiserene i dag. Både i Norge og Sverige blir det holdt minnestund på ettårsdagen for ulykken.
Det svenske forsvaret har søkt om dispensasjon for å kjøre snøskuter inn til Rabotsbreen og skal ha en markering der i løpet av morgentimene i dag.
– De kommer til å ta seg opp på toppen av Kebnekaise og holde en minnestund der. De vil reflektere over de omkomne, men også litt over den jobben de selv la ned. Det blir et verdig punktum for redningsarbeidet, sier skvadronsjef Tobias Fredriksson i den svenske jegerbataljonen.
Samtidig blir det også avholdt en minnestund klokken 11.00 på Gardermoen i regi av det norske forsvaret.
Generalinspektøren for Luftforsvaret Finn Kristian Hannestad skal holde en kort tale, deretter vil sjefen for Gardermoen flystasjon og sjefen for Rygge flystasjon legge ned sine kranser og hilse til minnesmerket med kransene.
(artikkelen fortsetter under)
Ett år siden
Torsdag 15 mars 2012 klokka 14:53 forsvant Herkulesflyet fra radaren på vei fra Evenes til Kiruna. Dette var starten på en omfattende aksjon i ett av Sveriges mest utilgjengelige leteområder.
– Både de svenske og norske mannskapene ville finne sine kamerater. De dro ut i alle døgnets tider, i mørket og i snøstorm. De var nære ved å utløse snøskred og å havne utfor stup. Det var et meget farlig arbeid som ble gjennomført, sa områdesjef Håkan Alselind ved politiet i nordre Lappland til NRK.
– I starten var det ganske kaotisk. Vi fikk bare beskjed om at et fly var forsvunnet og området hvor det kunne være borte var veldig stort, husker han.
I løpet av den første natta ble søket konsentrert vest for Kiruna i Kebnekaisemassivet. Sikten i området var bare på mellom fem og ti meter.
– I de to første dagene var det søk etter overlevde, og det var ikke før på lørdag det ble konstatert at flyet hadde krasjet, forteller Alselind.
Første funn
To døgn senere, i et forrykende uvær på Kebnekaise fant letemannskaper de første delene av flyet og aksjonen som involverte norske og svenske militære mannskaper gikk over fra en rednings- og leteaksjon, til en fase med søk etter fem omkomne.
De som bemannet flyet, og som i dag skal minnes, var Kaptein Ståle Garberg (42) fra Oslo, oberstløytnant Truls Audun Ørpen (46) fra Oslo, kaptein Bjørn Yngvar Haug (40) fra Ullensaker, kaptein Siw Robertsen (45) fra Oslo og kaptein Steinar Utne (35) fra Oslo.
(artikkelen fortsetter under)
Omfattende aksjon
I påsken i fjor var arbeidet med å hente ut vrakdelene i full gang i området. Men selv etter massiv innsats fra mange mannskaper, tok det tid å få fraktet ut restene av flyet.
– Vi har funnet 20 prosent av flyet, sa Agne Widholm, som er etterforskningsleder i den svenske havarikommisjonen.
I april var alle de fem omkomne identifisert, men arbeidet var langt fra over. Utover våren fortsatte bergingsarbeidet og kistene med de omkomne ble fraktet til Norge i mai.
(artikkelen fortsetter under)
Den svarte boksen
Flyets ferdskriver, den såkalte svarte boksen, ble ikke funnet før i august, og deretter sendt til England for analyse. Det var en svensk fjellfører som fant boksen mens han var ute på tur.
– Det var en ren tilfeldighet at jeg så noe stikke opp av snøen, sa fjellfører Carl-Johan Olofsson til Aftonbladet.
Like etterpå fikk de pårørende reise til Kebnekaise og se ulykkesstedet med egne øyne.
Fremdeles er ikke sluttrapporten ferdig, den var først ventet i januar i år, men er utsatt til april. Trolig vil man komme nærmere et svar på hva som kan ha skjedd i minuttene før flyet traff fjellryggen og fem menneskeliv brått ble borte.
NRK Nordland følger minnemarkeringen fra Kebnekaise og kommer tilbake med mer i løpet av dagen.