I dag kom Elsa som første samiske kvinne i Norge på sokkel

– Hun er et ikon og et symbol for 6. februar. Jeg synes det er flott at hun kan hedres på denne dagen som hun har vært med å innstifte, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Men veien fram til dagens avduking har vært lang og kronglete, og vi må tilbake til 1800-tallet for å finne starten.

Fødestedet er omdiskutert, men Elsa Laula Renberg skal selv ha sagt at hun ble født i Hattfjelldal på Helgeland i 1877. Da hun senere giftet seg, flyttet hun til nabokommunen Vefsn.

Hun utdannet seg til å bli jordmor, fødte seks barn og kjempet for samenes rettigheter i en tid da det ikke var enkelt å være verken kvinne eller same.

I 1917 arrangerte hun, sammen med Brurskanken samiske kvinneforening, Ellen Lie og Anna Löfwander-Järwson, det første samiske landsmøtet. Møtet i Trondheim samlet over 100 deltakere, og er grunnlaget for feiringen av samenes nasjonaldag.

• Les også: Hun er årsaken til at vi feirer samefolkets dag

Møtte motstand

Statuen av henne skulle egentlig avdukes i forbindelse med 100-årsmarkeringen av det første landsmøtet, men det ble aldri noe av.

Initiativtakerne i Vefsn fikk nemlig avslag på sin søknad om pengestøtte fra Sametinget. Begrunnelsen var at det bor for få samer i området.

– Vi hadde trodd Sametinget ville bli glad for initiativet. Særlig i et område der den samiske kulturen står overfor utfordringer, sa Mildrid Hendbukt-Søbstad, i Styringsgruppa for «Kvinneskulpturer i Vefsn» den gang.

Snudde og ga penger

Etter heftige protester fra flere hold snudde Sametinget og bevilget 175.000 kroner til prosjektet. Nordland fylkeskommune har bidratt med like mye, mens Sparebankstiftelsen har stått for 440.000 kroner.

Dermed kan statuen avdukes to år forsinket, men heller ikke planene for dagens markering har gått stille for seg.

Flere har nemlig vært kritiske til at det er Vefsn-ordfører Jann-Arne Løvdahl, som skal legge ned krans på graven til Elsa Laula Renberg.

Bakgrunnen for kritkken er at han er for utbyggingen av Øyfjellet vindkraftverk i Vefsn, som kritikerne mener vil være svært ødeleggende for reindrifta.

Både Løvdahl og initiativtakerne til statuen mener på sin side at det er naturlig at ordføreren deltar på en slik markering.

– Anerkjennelse av samisk historie

Sametingspresident Aili Keskitalo ser i dag fram til avdukingen av statuen og mener den er et eksempel på posisjonen det samiske har fått i Norge.

– Jeg tror det bidrar til synliggjøring og en markering av at Mosjøen og Helgeland er et samisk område og har vært det i all tid. Statuer er jo den ultimate hedersbevilgningen i vestlig kultur og jeg tror mange også oppfatter det som en norsk anerkjennelse av samisk historie.

Statuen, som er laget av billedhoggeren Ellen Jacobsen, skal avdukes foran rådhuset i Mosjøen klokken 13 i ettermiddag. Hvordan statuen ser ut er strengt hemmelig helt fram til da.

Elsa Laula Renberg døde av tuberkulose i 1931, 53 år gammel, og er gravlagt i Mosjøen.

• Les også: Et liv i kamp for samefolkets rettigheter