I år tangerte disse fuglene en historisk dårlig rekord

For åttende året på rad har lundefuglene på Røst, som har kystens største bestand av lundefugler, ikke fått fram noen unger.

Det forteller seniorforsker Tycho Anker-Nilssen ved Norsk institutt for naturforskning, som i sommer har vært på Røst for å kartlegge situasjonen for sjøfugl på den lille øya ytterst i Lofoten.

For 35 år siden ble det telt nær 1,5 millioner par på øyene i Røst. I dag er det bare rundt 310.000 par igjen, sier han.

– Det går bare en vei. Rundt 2020 regner vi med at bestanden er halvert i forhold til i dag.

Forskerne har fulgt med fuglebestandene på Røst siden 1964. Ifølge Anker-Nilssen må man tilbake til 1970-tallet for å finne en tilsvarende negativ utvikling som den man har registrert de seneste årene.

– Det vi ser nå, er en tangering av lengste perioden med dårlig rekruttering. Så langt jeg husker, var det ingen hekking i perioden 1975 til 1982. I år er det en tangering av den perioden.

• Les også: – Vi styrer mot kollaps i Norskehavet

– Situasjonen er dramatisk

Lunden er en fugleart i alkefamilien. Fuglens karakteristisk nebb har også gjort den kjent under navnet «sjøpapegøye». Arten lever langs det nordlige Atlanterhavet og områdene fra nordøstlige Canada til Novaja Zemlja, ifølge Store norske leksikon.

Det er heller ikke bare lunden som sliter, forteller Anker-Nilssen.

– Også krykkjen har hatt mange dårlige år på rad nå. Det som er spesielt nå, er at situasjonen har endret seg dramatisk fra i fjor til i år.

Ifølge forskeren er årsaken er en kombinasjon av flere faktorer, men lite tilgang på mat oppgis som en av de viktigste årsakene til at egg og unger ikke klarer seg.

– Sild er viktig for lundefuglen, og i år, som tidligere, har den drevet forbi uten at det har blitt et brukbart næringstilbud for fuglene.

Mens lundefuglene sin hekking i stor grad styres av lyset, er silda derimot styrt av temperaturen i havet når den skal gyte. Det som da kan skje er at larvene driver forbi før hekkesesongen er skikkelig i gang.

– Også havsil er en viktig del av kosten, men denne har vi foreløpig lite kunnskap om, legger Anker-Nilssen til.

• Les også: – Det har sjelden vært så flott som i år

(artikkelen fortsetter under)

– Brutal virkelighet

Problemet er sammensatt. Høyere temperatur i havet gjør at for eksempel at kråkebollene flytter på seg, og spiser opp tareskogen.

Sild er viktig for lundefuglen, og uten skjulesteder blir den et lett bytte for makrellen, som er en predator for både sildelarver og sildeyngel.

Makrellen er heller ikke noe alternativ for lundefugler. Den er så stor og rask at den nesten bare er havsula som kan nyttiggjøre seg av den som ressurs.

Røst er heller ikke et unikt eksempel i nasjonal sammenheng. Klimaet langs kysten er i endring, noe som får store følger for dyrelivet. Problemene for sjøfuglen ser ut til å bli større jo lengre sør i landet man kommer.

– Sjøfuglene som hekker nord i Finnmark, på Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen klarer seg langt bedre enn fuglene lengre sør i landet, fortalte seniorforsker Leif Nøttestad ved Havforskningsinstituttet tidligere i år.

Han viste blant annet til fuglefjellet på øya Lunde, som er blant de sydligste i Norge.

– Dette har historisk vært et viktig fuglefjell. I dag er det nesten tomt. Det er en hard og brutal virkelighet som møter sjøfuglene i dag, ifølge Nøttestad.

• Les også: Frykter sildekrise vil skade kystsamfunnene

– En del har med klimaendringer å gjøre

Men til tross for dårlige framtidsutsikter for lundefugl og krykkjer, er det enkelte arter på Røst som i år opplever en oppgang - for første gang på mange år. En sterk årsklasse av sei har gitt et bra produksjonsår for toppskarv, terne og andre fugler som beiter nærmere land.

Anker-Nilssen håper at utviklingen på Røst snur for krykkjen og lundefuglen også, men forteller at det enda vil ta mange år før bestandskurven snur.

– Det er klart, at man må se ting over tid. En del av dette har med klimaendringer å gjøre, men et sentralt spørsmål er hvor stor del som har bakgrunn i naturlige variasjoner, og hvor stor del som er menneskeskapt.

– Lundefuglen begynner ikke å hekke før den er mellom fem og syv år gamle, noe som vil bety at øysamfunnet i alle fall i åtte år fremover vil oppleve dårlig rekruttering.

– Hva betyr dette?

– Når mange bestander går ned og dramatisk tilbake, og slik begynner å påvirke produksjonen i en hel næringskjede, så er det et tegn på at havmiljøet langs norskekysten har blitt mindre produktivt. Det er veldig foruroligende.

– Framtida for norske fiskerier, er også viktig i dette bildet. Vi må se dette i et langsiktig perspektiv og vurdere hvilke grep vi må ta for å bevare disse artene i fremtiden, avslutter han.