Flere tusen hytter mangler brannvernutstyr

– Et altfor høyt tall, sier direktør i Norsk brannvernforening. Hvert år er det 150 hyttebranner, og hele 15.000 hytter mangler brannvarslere.

Branntomta etter hyttebrann i Risøyhamn, snø, sperrebånd fra politiet

Lys tent for dem som omkom i hyttebrannen i Andøy natt til lørdag. Årsaken er ikke kjent.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

Natt til lørdag omkom fem personer i en hyttebrann på Andøya i Nordland. Fire av de omkomne var barn.

Én person klarte å komme seg ut av hytta og fikk varslet naboer flere kilometer unna. Det eneste som står igjen på branntomta er lekestativet og et gjerde.

Årsaken til brannen er ikke kjent.

Per Erik Hagen i Nordland Politidistrikt sa mandag til NRK at arbeidet med å finne årsaken er vanskelig fordi skadene er omfattende.

I Norsk brannvernforening er Rolf Søtorp administrerende direktør:

– Etterforskerne får ingen lett jobb ettersom bygningen var fullstendig nedbrent. Denne hyttebrannen endte i en forferdelig tragedie. Våre tanker går til familiene som har mistet sine kjære, sier Søtorp.

Opp til 20.000 hytter uten riktig brannvernutstyr

Det er i underkant av 440.000 hytter i Norge, ifølge SSB. Ikke alle har brannvernutstyr.

Rolf Søtorp, administrerende direktør i Norsk Brannvernforening.

Ifølge Rolf Søtorp, administrerende direktør i Norsk brannvernforening mangler omtrent 15.000 hytter røyk- eller brannvarslere, mens rundt 20.000 mangler brannslukkingsapparat.

Foto: Norsk Brannvernforening

Ifølge en undersøkelse fra Norsk brannvernforening, basert på hva hytteeiere selv har meldt inn, mangler fire prosent brannslukkingsapparat, mens tre prosent ikke har røykvarsler.

– Det ser kanskje lite ut, men når vi snakker antall, er vi oppe i 15.000-20.000 hytter. Det er altfor mange, sier Rolf Søtorp.

I en annen undersøkelse fra Vestfold Interkommunale brann- og redningsvesen, manglet hele 40 prosent av hyttene i deres område fungerende røykvarsling.

– Hvis dette er nasjonalt representative tall, kan det i verste fall bety at så mange som 176.000 hytter mangler fungerende røykvarsler, sier Søtorp.

Undersøkelsen ble gjennomført sommeren 2018 og 2019 og omfattet 700 hytter.

Det er samme krav til brannsikkerhet i ei hytte som i en vanlig bolig, sier Søtorp.

– Alle er derfor pålagt å ha minimum én røykvarsler per etasje. Men de må fungere om de skal kunne varsle og redde liv.

Samme brannårsaker som i vanlige boliger

Ifølge brannvesenet er opp mot 150 hyttebranner i året.

Samtidig mottar forsikringsselskapene over 1000 meldinger om brannskader hvert år.

– Det er ikke unaturlig siden branntilløp ofte håndteres av den som er til stede og ikke krever hjelp fra brannvesenet, sier Søtorp.

Årsakene til hyttebrannene er som regel de samme som i vanlige boliger:

Bruk av komfyr, feil ved eller feil bruk av elektriske artikler, åpen flamme, røyking og kasting av aske.

Brannvesenet: Er ikke pålagt å komme frem til hytter uten ankomstvei

Brannsjef i Salten Brann IKS, Per Gunnar Pedersen, sier at brannvesenet som regel kommer seg frem til hyttebranner. Er det ikke veg helt frem, bruker de også båt og helikopter.

– Det finnes i dag ikke konkrete krav til at brannvesenet skal ha adgangsvei til hytter- og fritidsboliger, sier Pedersen.

Brannsjef/daglig leder i Salten Brann IKS, Per Gunnar Pedersen.

Brannsjef i Salten Brann IKS, Per Gunnar Pedersen, sier de som regel kommer seg fram til hytter som brenner, selv om det ikke er veg helt frem.

Foto: Per-Inge Johnsen

Det kommer av at hytter ofte ligger spredt og at det som regel ikke er spredningsfare til andre boliger i nærheten, sier Pedersen.

Unntaket gjelder i såkalte hyttebyer som på Beitostølen eller Geilo, der det i perioder er svært mye folk.

I byer er det krav om at brannvesenet skal være fremme ved et brannsted etter 10 minutter. I tettsteder er kravet satt til 20 minutter. Utenfor tettsteder er fristen 30 minutter. Til hytter uten ankomstveg, er det ikke krav til innsatstid, sier Pedersen.

Han sier også at mobiltelefonen er blitt et viktig redskap for å komme raskt i gang med slukningsarbeidet.

– Hvis innringeren har mobiltelefon og står på stedet, finner brannvesenet fort ut adressen.

Han sier også at det er blitt vanlig at innringeren filmer fra brannstedet. Slik kan brannvesenet planlegge arbeidet før de er framme.