Hvert tredje dødskrasj skyldes selvmord

Hver tredje vogntogulykke der personbilen får skylda for å ha kommet over i motsatt kjørefelt, skyldes trolig et selvmord.

Vogntog-ulykke

DØDEN PÅ VEIENE: Alle vogntogsjåførers største skrekk er å møte en personbil som svinger over i motsatt kjørefelt. Illustrasjonsfoto

Foto: Colourbox.com

Det viser statistikken for vogntogulykker fra 2005-2008.

Lastebilnæringa er bekymret for sikkerheten for sine sjåfører.

Lisbeth Frisendal opplevde alle vogntogsjåførers skrekk. Midt i en tunnel svingte en personbil over i hennes kjørefelt.

– Da så jeg en bil som kom rett mot meg. Jeg skjønte med en gang at noe var fryktelig galt. Jeg så i speilet, la meg så langt ut jeg bare turde og holdt meg fast. Det var masse lyder, bråk og ubehag, sier hun til NRK.no.

Kunne klatre mørbanket ut

Lisbet Frisendal kjørte lastebil da en bil svingte rett imot henne, i en tunnel. Selv er hun sikker på at sjåføren ønsket å ta sitt eget liv.

– Sjåførens kurs gikk rett mot meg. Det var ingen tvil, sier hun.

Personbilen ble totalt knust. Frisendal klatret mørbanket ut av lastebilen, som nå stod på tvers i tunnelen.

– Et skremmende opplevelse, sier Frisendal.

Mørketall

Transportøkonomisk institutt har gjennomgått alle de 130 vogntogulykkene mellom 2005 og 2008. I rapporten kommer det fram at 15 av ulykkene var selvmord. I tillegg var 11 ulykker var sannsynligvis selvmord, uten at Statens vegvesens ulykkeskommisjon fant endelige bevis.

Av alle vogntogulykker, var altså en femdel trolig et selvmord. Ser man bare på de møteulykkene der sjåføren i personbilen fikk skylda, så var en tredel trolig selvmord.

Trafikkforsker Dagfinn Moe sier til Her og Nå at mørketallene finnes.

– Det er mange ulykker det ikke finnes mulighet til å granske godt nok, sier han.

– Lettere for de etterlatte

Han har forsket på møteulykker hos Sintef Teknologi og Samfunn og sier omtrent 80 (75-85) prosent av alle trafikkselvmord skjer mot et vogntog.

– Det ene er at et såpass brutalt møte ender med at du mister livet. Samtidig blir dødsfallet oppfattet som en ulykke. Det har mye å si i forhold til forsikringsordninger. I ettertid kan det også være mer gunstig for familien å vite at det var en ulykke, sier Moe.

Moe har også forsket på møteulykker på rette strekninger, og konkluderte med at 42 prosent var selvmord.

Sjåfører i sjokk

Hos Norges Lastebileierforbund NLF har man innsett problemet. Mange sjåfører får nemlig sjokk etter ei trafikkulykke. NLF har derfor startet kollegahjelpen, med 40 frivillige som er klare til å være samtalepartnere om ulykka er ute. En av dem er Arnt Egil Aune, daglig leder i Aune Transport. Han har kjørt tung bil siden 1981. I snitt regner han å ha kjørt 8.000 mil i året

– Mange sliter med skyldfølelse. Etter to-ter dager kan man lese i avisen at «trailer drepte». Det blir en ekstra belastning for sjåføren, sier han.

Kollegahjelpen har fått skryt for sitt lavterskeltilbud mellom folk som jobber sammen og kjenner hverandre, men har også samarbeid med profesjonelle psykologer. Selskapet til Aune kjører for det meste grus. Men også han er engstelig for ulykker.

– Vi tenker på det. Alle kan få en bil i fronten. De som har opplevd det forteller om sjåføren som holder godt og rattet og ser veldig fokusert ut.

Lisbeth Frisendal prøver å kvitte seg med minnene fra ulykka. I dag kjører hun ikke vogntog, og er uføretrygdet. Politiet henla saken etter bevisets stilling, uten å konkludere med årsak. Å tilgi, er vanskelig.

– Jeg synes det er helt jævlig. De er jo syke, men det er likevel umulig å tilgi, sier hun.