Laks får egen «helsejournal»: – Ikke godt nok, mener Naturvernforbundet

Oppdrettsnæringen går nye veier i bekjempelse av lakselus og sykdommer. I Steigen skal hver enkelt laks få sin egen oppfølging med splitter ny teknologi.

Brønnbåt ved Cermaqs iFarm i Steigen.

Her settes smolt ut i en av de nye iFarm-merdene hos Cermaq i Steigen.

Foto: Cermaq

Ved hjelp av kunstig intelligens og ny teknologi skal helsen til oppdrettslaksen bli bedre.

Det er i alle fall målet til prosjektet iFarm, der oppdrettsselskapet Cermaq skal følge hver eneste laks som svømmer rundt i spesialbygde oppdrettsmerder.

– Nå får vi se hvordan fisken trives i merder spesialtilpasset for iFarm, og om den svømmer og oppfører seg slik vi har tenkt, sier prosjektleder Karl Fredrik Ottem i Cermaq.

Etter et halvt år med bygging og monterting ble de første fiskene satt ut i Steigen i forrige uke.

– På sikt er det meningen å kunne sortere ut enkeltindivider. Om det er basert på størrelse med tanke på slakt, eller individer som har en uoptimal velferd eller helsestatus til behandling eller å fjerne disse fra produksjonen, sier Ottem.

Hver enkelt laks passerer sensorer

I de nye merdene holdes de om lag 150.000 laksene dypt i vannet ved hjelp av ei not.

Men laksen er avhengig av å komme til overflaten for å snappe luft slik at svømmebæra fylles.

For å få det til må laksen gjennom et kammer på veien. Der blir den registrert og gjenkjent av en sensor.

Sensoren skaper et tredimensjonalt og unikt bilde av hvert individ. Det skal gjøre det lettere å si noe om hvilken tilstand fisken er i.

– Fremover vil man kunne se om det er vesentlig forskjell mellom iFarm og vanlige merder.

Selve sensorene er ikke på plass før i november.

Frem til da skal vi bruke tid på å observere fiskens atferd i merda. Hvordan den beveger seg og hvordan den spiser, slik at vi kan gjøre eventuelle justeringer før vi setter ut sensoren, sier Ottem.

iFarm hos Cermaq i Steigen.

En sensor skanner fisken i merden og bruker automatisk bildebehandling for å gjenkjenne hvert enkelt individ.

Foto: Cermaq

I startfasen

iFarm-prosjektet skal gå over fem år, og i løpet av denne perioden skal teknologien utvikles videre. Målet er å bedre fiskehelsen og velferden for laksen som lever i merdene.

Ifølge Cermaq klarer sensorene å lese av detaljer på hvert individ. Dersom det registreres skader eller lus på fisken, ledes den til et annet område.

– For oss i prosjektet er det utrolig spennende at vi nå er kommet så langt at første prototype av merden er montert og sjøsatt, og at vi har fått satt ut fisk. Nå blir det en veldig spennende periode fremover, sier Ottem.

Cermaq håper at systemet skal bidra til bedre fiskehelse og oversikt.

– Det er snakk om ganske mange individer og veldig mye data. Vi snakker her om flere millioner individer.

Naturvernforbundet: Ikke nok

Hos Naturvernforbundet synes de det er bra med mer kunnskap om helsen til oppdrettslaksen.

Men de mener prosjektet alene ikke løser helseproblemene.

– Dette mener vi bør løses ved å få oppdrett inn i lukkede systemer i sjø, der fisken skilles fysisk fra omgivelsene slik at lakselus ikke slipper inn, sier fagrådgiver for naturmangfold Ingvild Fonn Asmervik i Naturvernforbundet.

Hun legger til at lukkede anlegg også vil hjelpe rensefisken, som brukes for å fjerne lus fra oppdrettslaks.