Hopp til innhold

Hvem får egentlig være med og bestemme i Bodø?

Bodø er en by i utvikling. Denne utviklingen forutsetter deltakelse, engasjement og eierskap fra mange, men hvem får egentlig være med på å bestemme i Bodø?, spør Lytring. Lytring setter makt og demokrati i Bodø på dagsorden.

Avdekker media reelle maktforhold eller driver de selv fram politisk konflikt? Lytring setter makt og demokrati i Bodø på dagsorden. Av hvem og hvordan styres Bodø – egentlig?

Sendingen er nå avsluttet. Du kan se hele diskusjonen igjen her.

– Bodø kommune er en kommune hvor det skjer mange ting for tiden. Man former på en måte fremtidens by – og dette har stort skjedd med Bodøs befolkning som passive tilskuere. Her synes jeg ikke Bodø kommune har gjort en god nok jobb, sier Asbjørn Røiseland, en av kveldens debattanter.

Asbjørn Røiseland, professor ved Nord universitet.

Professor Asbjørn Røiseland er en av deltakerne under kveldens Lytring.

Foto: Josef Benoni Ness Tveit / NRK

Røiseland har vært professor i statsvitenskap ved Nord universitet siden 2008, og er redd for at man vil få problemer med å få prosjektet til «å gå på skinner» dersom man ikke forankrer det nå.

– Dette prosjektet, som er så viktig for Bodø, burde eies av alle som bor i byen. Det er en del vanskelige beslutninger som man bare skyver foran seg her.

– Men gjelder dette bare Bodø?

– Nei, men det er typisk for Bodø at vi har et veldig stort prosjekt som ikke enda er blitt en formell prosess.

Ordfører Ida Pinnerød (Ap) sier det ikke er riktig at bare noen få bestemmer alt i kommunen.

Ida Pinnerød

Ida Pinnerød er ordfører i Bodø kommune, og er uenig i at det bare er noen få som bestemmer alt i fylkeshovedstaden.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

– Vi har en stor utfordring i å involvere og engasjere innbyggere i debatter som er viktige for fremtiden vår. Jeg er uenig i at vi ikke gjør noe med dette, og spesielt i Ny By-prosjektet, påpeker ordføreren.

Pinnerød viser til at de har holdt flere folkemøter og seminarer, i tillegg til at de har engasjert skoleelever og –ungdommer i arbeidet med prosjektet – som fortsatt ligger en del år frem i tid.

– Men det er klart at dette er store beslutninger, det er omfattende og lange prosesser. Da er det kanskje ikke alltid like lett å se at man har mulighet til å ta del i disse prosessene, og der har vi en utfordring som vi må jobbe mer med, erkjenner hun.