Dette kan føre til at folk mister jobben: – Føles som en invasjon

Hvem eller hva snakker vi om?

Kunstig intelligens, eller Ki.

– Det blir som å protestere mot bilene da de kom fordi de var raske som hester, sier Morten Goodwin, professor i kunstig intelligens ved Universitet i Agder.

Bildene og tekstene som genereres er basert på andres verk.

Betyr det at det er stjålet?

Er det egentlig kunst?

Og kan teknolgien føre til at folk mister jobbene?

Erstatte mennesker?

Ole Midthun jobber med VR-utvikling og har drevet med digital kunst i flere år.

Han bruker mye tid til å diskutere med andre i samme miljø og bransje.

– Mange så umiddelbart potensialet til hvordan KI kunne bli et viktig verktøy.

Som et verktøy tenker Midthun eksempelvis på at KI kan lage et utgangspunkt kunstnere eller grafikere jobber videre med.

Men etter hvert ble vektøyperspektivet mindre fremtredende, ifølge grafikeren.

– For enkelte uten kunstnerisk erfaring ble det en erstatning for kunst laget av mennesker. Dette skiftet har skapt mer og mer friksjon mellom folk som jobber med kunst og de som jobber med AI.

Han legger til:

– Noen mener at du bare kan gi konseptkunstnerne sparken og lage dette med KI.

– Hva tenker du om dette personlig?

– Hvis man kun skal måle etter pris og sluttresultat er det lett å si at KI-genererte bilder gir mer mening i et kapitalistisk samfunn.

– Men dette er mye mer sammensatt enn det.

«Alle» bruker Ki hver eneste dag

Professoren Goodwin understreker at KI er rundt oss hver eneste dag.

– Låser du opp telefonen din med ansiktsgjenkjenning? Tagger du noen på sosiale medier automatisk? Får du opp forslag på YouTube eller reklame som passer deg?

– Alt dette er eksempler på kunstig intelligens.

Bildegeneratorene, som kanskje har fått mest oppmerksomhet det siste året, i er likhet med annen KI trent til å gjøre jobben.

Datamaterialet den bruker til å trene inneholder millioner av bilder og kunstverk.

Men kopierer de store kunstverk?

– DALL-E 2, som er en av de populære verktøyene, har med vilje lagt inn at de ikke skal reprodusere bilder, forklarer Goodwin.

– Det er litt som at jeg går på Munch-museet og lar meg inspirere og tegner et maleri. Hvis det er helt likt vil jeg kanskje bryte kopibeskyttelsen, men jeg har lov til å la meg inspirere av stilen og uttrykket.

– Kunstnere reagerer på at dette kan gå utover kunsten. Hva tenker du om det?

– Jeg ser ikke på dette som et problem. Det er et verktøy som er god til å tegne, men det er fortsatt bare inspirert av det som allerede finnes, svarer Goodwin.

KI-eksperten mener grafikere og illustratører nå bør tilpasse seg, og ta i bruk dette verktøyet i sitt arbeid.

– Dette er ikke en erstatter for kunstnere, de er noe mer. For illustratører kan det bli vanskeligere, men slik er det med ny teknologi.

Kan ikke eies av en datamaskin

Silje Strandengen er advokatfullmektig hos CMS Kluge Advokatfirma. Hun har skrevet masteroppgave om kunstig intelligens og opphavsrett.

Ifølge henne er det særlig to problemstillinger som er sentrale i forbindelse med Ki-genererte illustrasjoner, musikk og tekst.

1. Hvem blir opphaver?
2. Kan andre verk som er beskyttet av opphavsrett brukes i opptreningen av et kunstig intelligent system?

Strandengen forklarer at det er den første problemstillingen som er hyppigst diskutert i både norsk og europeisk rett.

– Det er skrevet gode rapporter av ekspertgrupper som har gitt retningslinjer til EU-kommisjonen. Der fremgår det at den europeiske opphavsretten stiller krav om at vernede verk må være menneskeskapt, forklarer Strandengen.

Med andre ord kan ikke en datamaskin eller den kunstige intelligensen anses som opphaver til det som genereres.

Dette er også det eneste som er helt sikkert angående spørsmålet om hvem som eier verkene.

– Føles som en invasjon

Jussen er fortsatt usikker. Men en ting er sikkert; KI har på kort tid blitt mye bedre, og når langt flere.

Grafiker og VR-utvikler Midthun er skeptisk til at mennesker skal få sparken til fordel for datamaskinene.

– Jeg synes dette har en verdi som et verktøy, men å erstatte det menneskelige er jeg skeptisk til.

Utover senhøsten har debatten spisset seg ytterligere. Brukere av artstation.com lanserte nylig en kampanje hvor målet er å få et klart regelverk rundt AI.

Midthun forklarer at nettstedet fungerer både som et sosialt medium der folk deler kunst, men også som en portefølje for mange.

– Å oppleve at den samme plattformen brukes til å massepublisere KI-generert arbeid føles som en invasjon av det som har vært kunstnernes område.

– Hva frykter du utviklingen kan føre til?

– Jeg frykter at man kun skal se på sluttresultatet og glemme det menneskelige. Kunst har en verdi i seg selv og det har vært en delekultur de siste 20–30 årene som har vært helt nydelig, svarer han og avslutter:

– Nå er den samme informasjonen satt inn i en datamaskin, også ser mange på det som en erstatning for det menneskelig. Det synet deler jeg ikke.

LES OGSÅ: