Hvalen spiser like mye fisk som norske fiskere tar opp

Om lag 110.000 vågehval svømmer rundt i havet utenfor norskekysten. I dag tar norske hvalfangere ut mellom 500 og 600 dyr årlig.

– Tar du ut hval er det én konkurrent færre til fiskeriene. Da er det for så vidt rom for mer fisk, men det kan være andre som profitterer på det. Det kan for eksempel bli mer sel, sier Tore Haug i Havforskningsinstituttet som er forskningsleder for sjøpattedyr.

Dersom hvalfangerne legger inn årene øker trolig antallet vågehval til det nivået miljøet tillater det. For det er ikke bare hvalfangerne som påvirker bestanden.

– Som barn blir den også noe beskattet av spekkhuggere. I tillegg konkurrerer vågehvalen med andre hvalarter, tallrike selarter og ikke minst torsken, som er det største rovdyret i vårt område, sier Haug.

• Les også: Dina (14): – Jeg er stolt av denne tradisjonen

– Vanskelig regnestykke

Beregninger fra Havforskningsinstituttet viser at vågehvalen i Barentshavet årlig tar ut om lag 1,8 millioner tonn levende materiale. To tredeler av dette er fisk, mens resten er krepsdyr og da hovedsakelig krill.

Under forskningsfangsten på midten av 90-tallet regnet forskerne seg fram til at hvalens uttak i Barentshavet var det samme som fiskernes. Men Haug mener ikke dette umiddelbart betyr at man kunne fisket dobbelt så mye fisk dersom hvalen ikke var der.

– Om du setter det på spissen kan du muligens si det, men det er et veldig vanskelig regnestykke. Man vet ikke hvem som vil profittere dersom man slutter å legge trykk på en del av økosystemet. Det er altfor mange mulige veier for systemet å gå, sier Haug.

(artikkelen fortsetter under)

Færre hvalfangstskuter

De siste årene har antall fangstskuter sunket drastisk og rekrutteringen er nærmest ikke-eksisterende.

I år er totalt 23 hvalskuter som er påmeldt til hvalfangsten. I 1950 var det 350 fartøy som deltok, men det på starten av 2000-tallet var 34.

Forfatter Frank A. Jenssen er blant dem som frykter forgubbing blant hvalfangerne og at yrket skal dø ut. Han ber regjeringa ta grep for å snu trenden, til tross for at hvalfangst er omstridt.

Men fiskeriminister Elisabeth Aspaker har ikke mange svar. Jakten er fortsatt omstridt både internasjonalt og i Norge. Hun mener det fortsatt er svært vanskelig å nå ut med norske myndigheters syn på hvalfangst.

– Det er forferdelig vanskelig å vinne gjennom internasjonalt med norsk statistikk og data om at vi faktisk har en vågehvalbestand som godt tåler å bli beskattet. Det vil også være uheldig dersom vi ikke beskatter den fordi det går ut over fiskebestanden, sa hun til NRK tidligere denne uken.

• Les også: Greenpeace: – Hvalnæringa vil dø ut av seg selv
• Les også: Færre protester mot norsk hvalfangst

(artikkelen fortsetter under)

Klarer ikke ta kvoten

De to siste årene har vågehvalkvoten ligget på omtrent 1.300 dyr, men av disse blir om lag halvparten tatt ut.

Dyrevernsorganisasjonen NOAH vil ha tallet ned til null. De mener jakten er grunnløs, med tanke på at den ikke fyller et behov for mat til den norske befolkningen.

– Vi må spørre oss hvorfor vi mennesker vil påføre disse dyrene smerte. Er det for smakens og for tradisjonens skyld? Det er etter NOAHs syn ikke gode nok grunner. Vi bør enkelt og greit la hvalene få være i fred, sier Siri Martinsen, leder i NOAH.

En forskningsrapport viser at antallet dyr som døde moment lå på 17 prosent på starten av 80-tallet. I dag er tallet 80 prosent.

Undersøkelsen beskriver det som sannsynlig at dyrene som ikke døde momentant, mistet bevisstheten umiddelbart og ikke kjente smerte. Videre heter det at den gjennomsnittlige overlevelsestiden er redusert fra 11 minutter til to minutter, og at behovet for to skudd er redusert fra 17 prosent til 0,5 prosent.

Men NOAH mener det er vanskelig å tidfeste avlivingstidspunktet for hval fordi det ikke finnes universelt godkjente kriterier for dette.

– Undersøkelsen kan like gjerne benyttes til å så tvil om de 80 prosentene virkelig døde så raskt som man har antatt, sier Siri Martinsen.

Forsvarer fangstmetoden

Egil Ole Øen er tidligere førsteamanuensis ved Norges veterinærhøgskole, hvor han spesialiserte seg på hvalfangst og avlivingsmetoder. Han har jobbet med temaet i Norge, Island, Grønland, Canada, Alaska, Russland og Japan, og deltatt på de 30 siste årsmøtene i Hvalfangstkommisjonen.

Han mener Norge er best i hvalfangstklassen og at jakten er langt mer humant enn storviltjakt.

– Hvalfangst er absolutt en fangst hvor jeg kan forsvare avlivingsmetodene. Det er en metode som er mer effektiv enn den vi bruker i storviltjakt og den ligger nært opp mot bedøvelses- og avlivingsmetoder som brukes i slakterier.

– Jeg vet ikke om noen jakt i verden som er like effektiv som den norske vågehvalfangsten.

Han er enig i at det kan være vanskelig å registrere den eksakte tiden for når døden inntreffer, i og med at dyrene kan være på vei under vann i det granaten går. Likevel føler han seg trygg på at fangstmetoden er god.

– Metoden er 100 prosent sikker, men det er både et våpen og et menneske bak våpenet. Det kan skje feil og det er ikke sikkert de treffer der de skal, selv om det er et stort område. Hvis man kunne garantere 100 prosent treff i det mest sårbare området, ville det være 100 prosent dødelig. Målinger viser at noen hvalfangere hadde 100 prosent dødelighet.

• Les også: Mener regjeringa må åpne for eksport av hval