Hurtigruten i koronakrise får nei til nye millioner fra staten

Hurtigruten har anbudsavtaler for 850 millioner kroner for å seile norskekysten. Nå sier regjeringa nei til en underskuddsgaranti. Det får Senterpartiet til å steile.

Hurtigruteskip i opplag

Reiselivsgiganten Hurtigruten har permittert nesten 3000 ansatte og lagt 14 av 16 skip til kai. Her fra Stornespiren i Ålesund ved en tidligere anledning.

Foto: Øyvind Sandnes / NRK Luftfoto

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Koronapandemien har rammet Hurtigruten hardt. Over 3000 ansatte er permittert, og 14 av 16 skip ute av drift.

Selskapet selv har beregnet tapet til mer enn to milliarder kroner.

I statsbudsjettet for 2020 er det vedtatt å bevilge 856.100.000 kroner til Hurtigruten gjennom Kystruteavtalen. Med andre ord betalingen de får for å seile mellom Bergen og Kirkenes.

Nylig ba Hurtigruten staten om en underskuddsgaranti. De ber staten om å øke det statlige kjøpet med 12.5 millioner kroner per måned for hver skip som er i full drift i perioden 15. juni til 15. september.

Det sier Samferdselsdepartementet nå nei til.

– Hurtigruten ber ikke om penger. Vi ber om garantier og kriselån som blant annet tog- og flyselskapene allerede har fått. Dette skal vi betale tilbake, krone for krone - med renter, sier Anne Marit Bjørnflaten, direktør for myndighetskontakt i Hurtigruten.

– Byråkratisk tilnærming

I svaret fra regjeringa viser de nettopp til at de allerede opprettholder betalingen, selv om selskapet ikke seiler som avtalt for tiden.

– Det er regjeringens vurdering at det i denne ekstraordinære situasjonen allerede er vist stor fleksibilitet overfor Hurtigruten Cruise AS ved å godkjenne en reserverute med kun to skip på strekningen Bodø-Kirkenes, og samtidig stå ved vederlaget på 856,1 mill. kr for 2020, skriver departementet i sitt svar til selskapet.

Det reagerer Senterpartiet og leder Trygve Slagsvold Vedum kraftig på. Han kaller det «et svik».

Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum foran hurtigruteskipet «NordNorge» ved en tidligere anledning.

Foto: Bjørg Riibe Ramskjell

– Dette er et selskap som har eksistert lenger enn Norge som selvstendig land. De gjør en kjempejobb for kysten, og da må vi hjelpe dem over kneika. Dette er en byråkratisk tilnærming fra regjeringen, sier han til NRK.

– Men de får jo fortsatt penger for å seile, selv om de ikke gjør det nå. Er ikke staten ganske rause, tross alt?

– Dette handler om å holde Norge oppe. Regjeringen hadde ingen problemer med å bevilge ekstra penger i revidert nasjonalbudsjett for å sikre kollektivtransporten på det sentrale Østlandet.

– Vi må huske på at Norge er mer enn Østlandet. Hurtigruta er en del av Norges sjel, fortsetter Vedum.

Få svar på det og mye mer i vår spørsmålsrunde med kaptein på MS Spitsbergen Maryann Bendiksen.
Nye videoklipp viser situasjonen, da MS «Nord-Norge» skulle legge til kai i Bodø tirsdag. VIDEO: Alexander Farstad / Sus Wallis.

Kapteinen hylles i sosiale medier etter spektakulær «parkering»

Bedt om garanti

Ifølge Hurtigruten dekker anbudsavtalen med staten cirka halvparten av lønns- og drivstoffutgiftene for å drive rutetrafikken mellom Bergen og Kirkenes.

I tillegg kommer flere hundre millioner kroner i andre driftsutgifter.

Selskapet understreker overfor NRK at de 12.5 millioner kronene er ment som en garanti, slik at de kan gå i null. Pengene skal betales tilbake dersom det ikke blir underskudd.

I tillegg har Hurtigruten bedt staten om garantier og kriselån, som de skal betale tilbake med renter, påpeker selskapet overfor NRK.

Vedum er ikke i tvil om at garantien burde vært gitt.

– Det er selvsagt snakk om mye penger, men dette handler om å sikre selskapet over kneika. Det bør være i staten Norges interesse.

– Bergen kirkenes etter ordinær plan så snart som mulig

I den muntlige spørretimen på Stortinget onsdag, svarte samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) ifølge NTB at regjeringen jobber for å få Hurtigruten i gang igjen.

– Samferdselsdepartementet har løpende dialog med Hurtigruten om dagens situasjon og jobber utfra den forutsetning at kystruten Bergen-Kirkenes skal seiles etter ordinær ruteplan så snart som mulig. Opptrappingsplanen fra og med juni er et skritt i riktig retning, sier Hareide.

Når det gjelder kompensasjon til Hurtigruten, sier statsråden at selskapet fortsatt mottar full godtgjørelse gjennom Kystrutekontrakten.

– Videre har selskapet tilgang til de generelle støtteordningene som følge av Koronakrisen.

Han er samtidig redd for å sette Hurtigruten i en vanskelig situasjon med tanke på reglene for statsstøtte. Samtidig er det slik at Hurtigruten allerede får 856 millioner kroner i året i støtte fra staten, påpekte Hareide.

– Fortsatt i dialog

I Hurtigruten jobber de fortsatt med å finne en løsning.

– Vi er fortsatt i dialog med regjeringen. Og vi forventer at staten kommer på banen med en løsning. Det viktigste for oss er å få tilgang til kriselån og garantiordninger. Det vil gi oss finansiell frihet til å komme ut av krisen, få folk tilbake i arbeid og aktiviteten opp langs hele kysten, sier Anne Marit Bjørnflaten.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 07.07.2020
8936
Smittet
9
Innlagt
251
Døde