Hun var Nord-Norges svar på Ivar Aasen, men ble motarbeidet og glemt

Hallfrid Christiansen fra Lofoten tok doktorgraden 49 år gammel og brukte livet sitt på å kartlegge nordnorske dialekter. – Hun var en faglig pioner, men som kvinne og nordlending fikk hun det vanskelig i hovedstaden, ifølge eksperter.

Hallfrid Christiansen, språkforsker fra Lofoten

SPRÅKFORSKER OG PIONER: Hallfrid Christiansen fra Gimsøya i Lofoten tok doktorgraden i 1935–49 år gammel. Hun reiste rundt i Nord-Norge i over 30 år for å kartlegge nordnorske dialekter.

Foto: Gimsøy historielag/NRK

– Innen nordisk språkkunnskap er hun et stort navn i hele Norden. Boka hennes «Norske dialekter» er et standardverk innen norsk dialektologi. Men i sin samtid ble hun motarbeidet, og hun fikk aldri fast stilling ved Universitetet i Oslo, forteller lingvist og professor Gunnstein Akselberg i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen.

I år er det 130 år siden en bemerkelsesverdig kvinne ble født i Gimsøy i Lofoten. Hun tok artium i 1925, tok bifag i norsk og tysk, leste gammelgermanske språk, gresk og sanskrit. 49 år gammel tok hun doktorgraden i filologi med en avhandling om talemålet på Gimsøy i Lofoten.

Rent vitenskapelig var Hallfrid Christiansen langt forut for sin tid. Hun brøt med tradisjonene. Det fikk hun også svi for. Hun kom aldri inn i varmen i akademia. I etterkrigstiden var dette en mannsbastion. Dessuten beskjeftiget hun seg med nordnorske dialekter, sier Akselberg.

Ble motarbeidet

Gunnstein Akselberg

– Hallfrid Christiansen har alltid hatt en sterk posisjon i Bergen, både som forsker og lærebokforfatter, sier professor Gunnstein Akselberg.

Foto: Sindre Helgheim / NRK
Fredrik Thue, historiker

– Hun var faglig pioner, men ble motarbeidet av et helt miljø, forteller forsker Fredrik Thue.

Foto: Ivar Grydeland / NRK

Forsker Fredrik W. Thue ved Forum for universitetshistorie forteller at det til tider var så ille at enkelte kolleger forsøkte å stanse forelesningene hennes.

– Men hun ga seg ikke. Med doktorgrad hadde hun rett til å undervise – dog uten betaling. Hun fikk stipend fra forskningsrådet, ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og veiledet studenter, forteller Thue.

Samlet de nordnorske dialektene

Men hva var det som var så spesielt med Gimsøy-målet? Lokalhistoriker Olaf Moe i Gimsøy historielag forteller at Gimsøya på Hallfrids tid var et nærmest lukket område, med sin egen måte å snakke på.

– Folket på øya hadde et annet tonefall enn stedene rundt. Hun laget en unik metode for å beskrive tonefall. Dessverre fikk hun ikke den anerkjennelsen hun hadde fortjent. Hun var kvinne og nordlending. Hun ble motarbeidet og holdt nede, sier Moe.

Ivar Aasen er omstridt, over 100 år etter hans død.

Ivar Aasen var så vidt innom Nord-Norge på sine dialektreiser. Det ville Hallfrid Christiansen gjøre noe med.

Foto: NTB / Scanpix

I likhet med Ivar Aasen brukte Hallfrid Christiansen somrene på å reise rundt for å kartlegge dialekter. Mellom 1930 og 1962 hadde hun kartlagt Nordland og Troms fylke.

– Hun reiste rundt fra bygd til bygd. I et intervju i Rana Blad, som historielaget har fått tak i, forteller hun at lokalbefolkningen var litt skeptisk. Mange trodde hun var en selger.

Livsverket aldri fullført

Ivar Aasen rakk så vidt innom Nord-Norge på sine reiser. Derfor ville Christiansen gi ut et verk som skulle utfylle Aasen. Da hun døde i 1964, hadde hun 85.000 ordbokssedler.

– Dessverre ble det aldri noen nordnorsk ordbok. Men materialet finnes lagret ved Universitetet i Bergen. Det hadde vært spennende om noen ville fullføre livsverket hennes, mener Moe.

Språkprofessor Gunnstein Akselberg i Bergen sier at det ikke er for sent.

– Men det er svært vanskelig å få midler til et slikt prosjekt i dag. Det er nok mer der det skorter, sier han.

Gikk i glemmeboken

 Hoven, Gimsøy, Lofoten

Hallfrid Christiansen var født på Gimsøya i Lofoten i dagens Vågan kommune. Gimsøy historielag har en intensjon om en byste eller skulptur av Hallfrid på bygdetunet på Gimsøya. Hun skal også få en egen utstilling på bygdetunet.

Foto: Staffan Lindstøm

Et kjapt søk på hjemmesiden til Vågan kommune, viser null treff på lofotkommunens store språkpioner. Olav Thue er født og oppvokst på Gimsøy, men ble først oppmerksom på Hallfrid og hennes forskning da han som voksen begynte å sysle med lokalhistorie.

– Dessverre er det liten interesse for Hallfrid i dag, både i landsdelen og lokalt. Det er synd. Hun burde vært pensum for nordnorske skoleelever, på lik linje med Ivar Aasen og Knud Knudsen.

Da Norwegian for noen år tilbake mobiliserte folket til å plukke ut hvilke norske helter som skulle dekorere halen på selskapets fly, foreslo Gimsøy historielag Hallfrid Christiansen.

– Dessverre nådde hun ikke opp. Hun hadde absolutt vært en verdig halehelt, mener Olaf Moe i Gimsøy historielag.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Tryms bilder vekker oppsikt
Politihunden Cox på sin andre test- Nå skal det avgjøres om han kan bli politihund.