Under årets hvalfangstsesong ble det kun tatt 484 hval. Dermed blir den «ubrukte» kvoten overført til neste år, noe som gjør at kvoten for 2010 økes fra 885 til 1.286 dyr, opplyser Fiskeri- og kystdepartementet.
- Les også:
– Vi har seksårige forvaltningsperioder av hval. Grunnkvoten fra 2009 er 885 dyr, og mekanismen er slik at den delen av kvoten som ikke blir tatt, overføres, sier seniorrådgiver Ole David Stenseth i Fiskeri- og kystdepartementet til NTB.
Kvotetallene ble presentert på årsmøtet i Norges Småkvalfangerlag i Svolvær.
– Spiller ingen rolle
Greenpeace oppfatter den betydelige overføringen av vågehval til neste års kvote som en helt unødvendig provokasjon fra fiskeriministerens side.
På grunn av den svake etterspørselen etter hvalkjøtt, både i Norge og i resten av verden, spiller det ikke så stor rolle for hvalbestanden hvor stor kvote Norge setter, mener de.
- Les også:
– Erfaringer tilstier at de ikke får solgt så mye hvalkjøtt. Men dette burde få regjeringen til å innse at vi ikke har en levedyktig hvalfangstnæring, og at det vil være langt mer vellykket å satse helhetlig på hvalturisme, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.
Ikke siden begynnelsen av 2000-tallet har hele kvoten av vågehval blitt tatt, opplyser Norges Råfisklag. Siden den gang har kvoten økt, mens kjøperne har blitt færre.
Gjør som før
Men departementet frykter ikke reaksjoner på at kvoten økes drastisk i 2010.
– Ikke mer enn vanlig. Vi står på trygg grunn når det gjelder biologi og juss, og vi følger de samme prosedyrene som vi har gjort i en årrekke, sier Stenseth.
Også Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen sier at Norge står på rettslig og vitenskapelig trygg grunn i fastsettelsen av kvoten.
Kvoten er i tråd med retningslinjer fra vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC).
I forrige periode var basiskvoten på 955 dyr.
Flaskehals
Det er ikke mangel på vågehval som gjør at kvotene ikke blir fylt opp, ifølge Norges Råfisklag.
– Det har mye med fangst- og mottakskapasitet å gjøre. Det er en hektisk sesong der partene også er opptatt med andre typer fangst. Kjøperne har vilje til å kjøpe, men kanskje ikke så mye som vi ønsker, sier informasjonsleder Thor E. Kalsaas i Norges Råfisklag.
Råfisklagets regulerer fangsten, med hensyn til flyten mellom fangst og marked.
– Det blir for enkelt å si at det ikke er marked for hvalkjøtt. Kjøperne og markedet har tatt unna, flaskehalsen ligger minst like mye mellom fanger og kjøper, sier Kalsaas, som håper at bedre kapasitet og god markedsføring ville føre til en bedre sesong neste år.
