– De verste tingene de gjør er å ripe i berget, det er direkte hærverk. Og så kan det være noen som er ubetenksomme, som rett og slett ikke tenker over at dette kan medføre skade, sier fylkesarkeolog Trine Johnson i Nordland.
Fylkeskommunen har ansvaret for kulturminner blir dokumentert og tatt vare på.
Så langt i sommer har Johnson anmeldt to hendelser der bergkunst er blitt skadet. Hvor disse ligger, eller hvilke type skader det er snakk om vil hun ikke si noe om, ettersom politiet skal etterforske sakene.
Det har vært flere hendelser de siste årene. For tre år siden ble det oppdaget at noen hadde tegnet en strekmann, et navn, og en dato på de 9000 år gamle helleristningene på Leiknes, i Hamarøy kommune (tidligere Tysfjord).
I Lofoten ble det tidligere i sommer avdekket 16 tifeller av hærverk i fjellene i Lofoten. Blant annet er det risset inn et øye med vinkelsliper i fjellet Skottinden.
Også i Alstahaug ble det i 2016 oppdaget hærverk på flere kjente helleristninger. Senere tilstod to mindreårige, som kun ønsket å gjøre de kjente helleristningene litt tydeligere.
Slik stod «Skiløperen» i fjellet i flere tusen år i Alstahaug, men i 2016 ble det oppdaget at noen hadde risset dem inn på nytt. Så langt i sommer er to nye hendelser der bergkunst er blitt skadet, anmeldt til politiet.
– Ferietida er den verste tida, vi vet aldri når vi får melding eller oppdager nye skader.
Fylkesarkeolog i Nordland, Trine Johnson, er bekymret for at flere bergkunstverk kan bli ødelagt av folk på tur.
Foto: Amanda Åsberg / NRKBergkunst blir betegnet som fredede kulturminner. Dersom noen går inn for å ødelegge disse kan de bli straffet med fengsel i inntil to år.
Fylkesarkeologen sier hun har lav terskel for å anmelde, selv om det ofte kan være vanskelig finne ut hvem som står bak.
Tror fristelsen blir for stor
En av de som har jobbet med å bevare de eldgamle kunstverkene rundt om i landet er fagdirektør Eva Walderhaug hos Riksantikvaren. De ser det samme problemet over hele landet, spesielt om sommeren.
– Vi tror jo det kan hjelpe med fysiske tiltak som å sikre, men god informasjon på stedet er det viktigste.
Fagdirektør Eva Walderhaug sier de jobber for å sikre bergkunsten, og tror mer kunnskap gjør at folk forstår hvor unik disse er.
Foto: John H. Ulvøy, Helgelands BladLikevel ser de at spesielt bergkunst gjør noe med folk.
– Skaden er jo gjort ikke i vond hensikt, men det er litt kunnskapsløshet. Det er et eller annet med bergkunst som gjør at det frister ekstra med å ripe berget og sette sine egne merker.
– Hvorfor tror du at det er slik?
– Det har kanskje noe med kulturminner der noen har satt spor etter seg, så frister det for andre å gjøre det samme. Det er jo veldig synd da. Det er jo veldig, veldig, gamle og sårbare kulturminner.
Det finnes bergkunst flere steder i Norge, men det som er spesielt her er den slipte bergkunsten. Ekspertene mener de eldste ble laget av folk som levde her til lands for opp til 9000 år siden.
Skader på disse går ikke an å reparere. Fylkesarkeologen i Nordland blir oppgitt når hun ser bilder på Instagram av folk som går eller sitter på bergkunsten.
– Det er ikke bra når folk sitter ved helleristninger. Selv går vi i strømpelesten når vi skal inn på feltene, sier Johnson.
Tursko kan dra med seg stein og sand, som over tid kan slipe vekk kunsten i berget.
Hun viser til fjellformasjonen Marmorslottet i Rana, som har blitt en svært godt kjent på sosiale medier.
Slitasjen fra folk førte til at de som passet på området ba folk om å ta av seg skoene når de besøkte området.
Fylkesarkeologen i Nordland påpeker at bergkunsten ikke var tagging for 9000 år siden, men hadde en funksjon i sin samtid og forteller en historie for ettertiden.
Hun håper folk nyter naturen som den er.
– Tenk over hva du gjør, nyt kunsten, og ikke la det være igjen spor etter deg.
Ved toppen av fjellet Steinskammen i Vestvågøy kommune har noen valgt å forevige fjellets navn i steinen.
Ved fjellet Rishamran, mener Holdal gjerningspersonen har misforstått og risset inn "Ristindan" i stedet.
Det som antakeligvis skal forstille et øye preger Skottinden.
På toppen av Saupstadtind har en person ifølge Holdal også gjort seg flid med å male graveringen hvit.
