Mener regjeringen reverserer sin egen politikk: – Det er frekt og utidig

I vinter la regjeringen frem sin klimaplan. Et sentralpunkt der var at CO₂-avgiften skulle økes slik at det ville bli dyrere å forurense.

Solberg-regjeringen foreslo å øke CO₂-avgiften gradvis til 2000 kroner per tonn innen 2030.

Finansdepartementet har tidligere beregnet at en slik CO₂-avgift isolert sett vil gi en økning i bensinprisen på 4,14 kroner literen og dieselprisen på 4,76 kroner literen fra dagens nivå.

Det vil med andre ord blir dyrere å kjøre bil. Det har skapt reaksjoner, blant annet fra Arbeiderpartiet.

De har foreslått å skjerme grisgrendte strøk fra økning i bensinprisene. Et forslag førstekandidat Ida Gudding Johnsen i Nordland Venstre mente ville svekke Aps troverdighet på klimasaken.

Nå foreslår regjeringen selv å nulle ut effekten av økningen i CO₂-avgiften for bilister i distriktene, skriver NTB.

– Vi må finne gode løsninger fremover som gjør at vi kan få en klimaeffekt uten at vi gjør det vanskeligere og dyrere for folk, sier statsminister Erna Solberg (H) til nyhetsbyrået.

Billigere å reise langt

Regjeringens forslag går ut på å kompensere for økningen i CO₂-avgiften gjennom å heve skattefradraget for pendlere i distriktene.

Det skal skje på to måter:

• Oppheve halveringen av dagens sats fra 50.000 kilometer. Det betyr at den samme satsen gjelder uavhengig av reiselengde.
• Senke egenandelen fra dagens nivå på 23.900 kroner til 14.000 kroner for folk bosatt i de 300 minst sentrale kommunene.

– Når CO₂-avgiften øker, så blir det en økt kostnad, men så kommer dette som en kompensasjon, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad til NTB.

Hovedsak for Ap og Sp

Et av hovedpunktene i Arbeiderpartiets hundredagersplan er å øke pendlerfradraget ved å sette ned egenandelen til 15.000 kroner. Også Senterpartiet har økt pendlerfradrag som en hovedsak.

Regjeringen har på sin side hevet egenandelen for pendlere i flere omganger de siste åtte årene. I 2014 økte bunnbeløpet i fradraget fra 13.950 til 15.000 kroner. Siden har det økt jevnt og trutt – til 23.900 i dag.

Stortingsrepresentant Willfred Nordlund i Senterpartiet mener regjeringen bare gir tilbake det de allerede har tatt fra pendlerne i distriktene.

– Er dette valgflesk eller er dette valgflesk? Spør han retorisk.

– Regjeringen har konsekvent gjort det dyrere for de som ikke kan sykle eller gå til jobb eller barnehage. Og så har de med frekkhetens nådegave funnet ut at økningen i CO₂-avgiften gir urimelige konsekvenser, og nå skal de plutselig redusere fradraget de har økt gjennom åtte år. Det er direkte frekt og utidig, sier han til NRK.

Senterpartiet har gjentatte ganger protestert mot regjeringens politikk på dette området, forteller Nordlund.

– Det de nå gjør er å reversere sin egen politikk, og folk kommer i beste fall ut i null. Men det er ikke nok. Senterpartiet mener det skal bli billigere og man må redusere avgiftsulempene for folk i distriktene, fortsetter han.

– Uvikler politikk for fremtiden

Solberg svarer slik til NTB på om Høyre prøver å tekkes Senterparti-velgere:

– Dette er et argument for at man i distriktene vil få en større belastning av CO₂-avgiften fordi det er en del som pendler lengre, det er mindre utbygging av elbil-ladere og færre kollektivtilbud, sier Solberg.

Stortingskandidat Bård Ludvig Thorheim (H) mener ikke at Høyre reverserer sin politikk. Tvert imot.

– Vi utvikler politikk for fremtiden. Vi tar klimautfordringen på alvor, samtidig som vi følger opp det vi har sagt om at når vi skal øke CO₂-avgiften kraftig så skal det motsvares av lettelser på andre områder, skriver Thorheim i en e-post til NRK.

Videre skriver han at forslaget kommer distriktene til gode.

– Med forslaget om økt pendlerfradrag i distriktene ser vi hen til hvem som treffes av økningene, samtidig som det støtter opp om regjeringens mange initiativ for å styrke bosetting og næringsliv i distriktene.

– Ingen troverdighet

Arbeiderpartiets nestleder Bjørnar Skjæran er heller ikke imponert.

– Dette har ingen troverdighet. De har gjort det dyrere for pendlere i åtte år nå. Og de raljerte over vårt forslag som handlet om å skjerme de som i dag har den høyeste prisen på drivstoff, og som ikke har reelle alternativ til bilen, sier han.

Nuller ut effekten

Venstre-leder Guri Melby mener CO₂-rabatten vil bidra til å øke oppslutningen om miljøavgifter. Hun avviser at hensikten er å gjøre det billigere å kjøre bil.

– Det blir ikke billigere å bruke bil i 2022 enn i 2021. Målet vårt er at det skal bli cirka like dyrt hvis du regner med den økte CO₂-avgiften, sier Melby til NTB.

– Er dette et godt klimatiltak?

– Klimapolitikken skal først og fremst være klimapolitikk. Så må vi ta hensyn til sosial fordeling og distriktene i andre deler av politikken, sier Melby.

– Belønner bilkjøring i hele landet

Forslaget møter motbør også fra MDG, men de har ikke overraskende et litt annet utgangspunkt enn Senterpartiet.

– Det regjeringen foreslår her er å belønne mer bilkjøring i omtrent hele landet. Det er helt utrolig bare noen dager etter at FNs generalsekretær har sendt ut en krisealarm for klimaet til hele verden, sier MDG-veteran Rasmus Hansson til NRK.

MDG vil at folk skal belønnes for å klare å kjøre mindre, heller enn at de belønnes for å kjøre mer.

– Klarer du for eksempel og la vær å kjøre en dag i uken har du kuttet utslippet ditt fra kjøring med kanskje 20 prosent. Det skal du få noe igjen for. Vi vil også gjøre det enklere og billigere å leve miljøvennlig både i distriktene og byene.

Han fortsetter:

– Vi går til valg på å kutte unødvendige, rådyre og forurensende motorveier inn til byene. Det gjør at vi har penger både til kollektivsatsing i storbyene og mer penger til fylkesveier, rassikring og elbilladere enn regjeringen, sier Hansson.