I går fortalte NRK at nynorsk snart er helt borte fra grunnskolen i Nord-Norge og Trøndelag.
Bare i Nordland var det for 20 år siden nærmere 450 elevers om fikk all undervisning i grunnskolen på nynorsk. I dag er ni år gamle Mikkel Landro i Digermulen i Lofoten den eneste som er igjen.
Høyres Kent Gudmundsen mener de yngste burde få satse mer på fremmedspråk.
Foto: Pia Tøhaug / nrkUtviklingen overrasker ikke stortingsrepresentant Kent Gudmundsen (H).
– Vi har ikke hatt tradisjon for å ha nynorsk som hovedmål i nord. I tillegg har vi en stadig mer globalisert verden, som påvirker oss med både engelske ord og uttrykk, og er med på å fortrenge at vi har to målformer i Norge, sier han til NRK.
- Les også:
– Bør satse på fremmedspråk
Han mener tallenes tale underbygger Høyres ønske om at nynorsk bør være valgfritt i grunnskolen, og synes det er uproblematisk at nynorsk forsvinner ut av skolene i deler av landet, så lenge det står støtt på for eksempel Vestlandet.
Og dersom partiet får gjennomslag for kun én karakter i norsk og valgfrihet rundt nynorsk, mener Gudmundsen det åpner for nye muligheter.
– Vi skal aldri glemme vår kulturarv og historie, men jeg tror et lite land som Norge heller bør satse på at barn lærer seg ett godt hovedmål og at man satser på fremmedspråk. Det er viktig at barn og unge i dag lærer seg både ett og to fremmedspråk, skal man takle den arbeidssituasjonen som et globalt marked utfordrer oss på, sier Gudmundsen, som også sitter i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
- Les også:
Mikkel Landro (t.h) er den eneste nynorskeleven i Nordland. Niåringen har klart å få kompisen sin Kristoffer til å si ikkje i stedet for ikke.
Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRKØnsker bedre opplæring
Eirill Teigstad er fylkestingsrepresentant for Senterpartiet i Nordland og sitter i Senterungdommens sentralstyre.
Foto: Kim-Aage HansenNynorsk har lange tradisjoner i Nordland, og særlig i den sørlige delen av fylket.
Men samtidig som nynorsk har styrket seg på Vestlandet, har tallet på nynorskelever i de fem nordligste fylkene gått fra nesten 1.200 i 1996 til 15 elever i år.
Eirill Teigstad sitter i Senterungdommens sentralstyre og er en av nynorskens forkjempere. Hun er skuffet over utviklingen og mener særlig en ting har skylden.
– Nynorsk har dessverre blitt snakket ned. Det har fått seg en trøkk som språk.
Men i motsetning til Gudmundsen avviser hun at det er et argument for å gjøre nynorsk valgfritt, og mener heller at noe bør gjøres med dagens nynorskopplæring.
– Det er et nydelig språk og det er veldig viktig å bevare det. Det er ikke minst også en del av norsk kulturarv. Jeg ser ingen grunn til å fjerne det bare fordi vi har en opplæring rundt det som er for dårlig.
- Les også:
