– Statlige forvaltningsjobber må man kunne gjøre overalt i landet. Nå ønsker vi at staten som arbeidsgiver skal oppføre arbeidssted «Norge», sier Thorheim til NRK.
Målet er altså at statlige byråkrater av alle slag, så langt det er mulig, selv skal få bestemme hvor de har lyst til å bo og jobbe.
– Vi mener at rekrutteringen i staten bør ha fokus på kompetanse og egnethet, ikke bostedsadresse. Arbeidstakere skal ikke diskrimineres til stillinger i staten basert på bosted. Det vil sikre bosetting og verdiskapning i distriktene.
– Potensialet er enormt
Thorheim mener både teknologien og pandemien har vist oss at fremtidens arbeidsliv ikke trenger å være knyttet til et kontor.
– Bruken av digitale verktøy har vist oss at man kan utføre arbeidet fra ulike steder. Tiden hvor statlige arbeidsplasser er knyttet opp til en bygning i Oslo med rådyr husleie er forbi.
Ifølge Thorheim er potensialet i forslaget «enormt».
– Det er titusenvis av jobber i staten i Oslo-området. I praksis kan folk som har disse jobbene, i veldig mange tilfeller, jobbe fra hvor som helst. Dette forslaget pålegger at staten som arbeidsgiver må tenke seg grundig om, og flytte ut de jobbene det er mulig å flytte.
At potensialet er stort, kan Thorheim ha rett i.
NRK har tidligere skrevet at tallet på statlig ansatte i Oslo økte fra 72.394 i 2014 til 74.532 ved utgangen av 2018.
– Sentraliseringen har skutt fart med Høyre i regjering
En som lenge har ment at statlige arbeidsplasser må ut av Oslo, er SP-leder Trygve Slagsvold Vedum.
Han vil ikke være veldig konkret på hva han mener om utspillet fra Thorheim, men han sier at han ikke er overrasket over at forslaget kommer fra et fylkesparti utenfor det sentrale Østlandet.
– Jeg merker at mange på grasrota i Høyre mener sentraliseringen har gått for langt. Det var sentrale folk i Høyre som meldte seg inn i Senterpartiet etter nedleggelsen av flystasjonen på Andøya, og som er fortvilet over summen av sentraliseringen i Norge.
Samtidig som Vedum langt på vei er enig i tankegangen, mener han at ideen må videreutvikles slik at man ikke blir for ensom i jobben.
– Vi i Senterpartiet er veldig opptatt av å bruke mulighetene med digitale verktøy. Men i tillegg til den enkelte person, må man bygge opp et miljø rundt. For over tid så blir det litt ensomt. Vi burde ha et fellesprosjekt mellom kommune og stat, hvor man legger til rette for miljøer sånn at det blir mer varig og menneskelig, sier han.
Han understreker også at med Høyre i regjering, så har sentraliseringen skutt fart.
– I alle reformene til dagens regjering så har de små stedene tapt gang etter gang etter gang. Sist jeg så på tallene var det over 200 kommuner som hadde mistet statlige arbeidsplasser de siste årene. En arbeidsplass her og en arbeidsplass der, betyr mye for små samfunn.
– Absolutt verdt å teste ut
Moa Björnson, utviklingssjef for Træna kommune, synes forslaget fra Thorheim er spennende.
Hennes jobb er å rekruttere nye innbyggere til den lille øykommunen på helgelandskysten. Blant annet gjennom prosjektet «Prøv en øy».
– Denne typen tiltak er absolutt verdt å teste ut. Det vi har sett under koronaperioden er at folks fleksibilitet og ønske om mobilitet, er helt på linje med det å ta med seg jobben dit man er. Dette åpner for muligheten for mange til å bosette seg her på Træna.
Moa Björnson, utviklingssjef i Træna kommune.
Foto: Kathrine Sørgård«Prøv en øy» er et tiltak for å lokke folk, spesielt barnefamilier, til å teste hvordan det er å bo på Træna.
Nå kan det bli enklere.
– I mange små samfunn har man kanskje én type jobb, som er attraktivt for én type mennesker, men kanskje ikke for begge i en familien. Å skaffe jobb til begge samtidig blir veldig mye lettere dersom den ene allerede har en jobb med seg.
Ikke redd for motsatt flyttestrøm
Thorheim skal presentere forslaget under Nordland Høyres årsmøte denne helgen.
Han har god tro på at forslaget blir vedtatt. Deretter handler det om å overtale resten av Høyre frem mot årsmøtet i mai.
– Jeg tror helt klart det blir politikkendring på dette området. Men utformingen blir en stor diskusjon. Vi kan ikke late som at koronaen og ny teknologi ikke vil skape endringer. Det er i Høyres ideologi å gi folk i Distrikts-Norge større muligheter.
– Er dette et svar på påstandene om at Høyre er et sentraliseringsparti?
– Jeg mener vi ikke er et sentraliseringsparti. Vi ønsker å skape enda flere private arbeidsplasser i distriktene, men vi ser også at vi trenger å få enda flere statlige arbeidsplasser.
– Men kan ikke forslaget også få motsatt effekt, at folk med statlige jobber i distriktene flytter til de store byene?
– Det kan hende at noen få jobber går den veien, men jeg tror at folk ser hvor tett man er på natur, lavere boligpriser og hvor bra det er å bo her ute i distriktene.
