Hopp til innhold

Nå må tusenvis av grunneiere betale skatt for kraftlinjene til Statnett

Nå må alle som er så uheldig å ha kraftlinjer på sin eiendom, forberede seg på å måtte betale eiendomsskatt.

Sven Åke Hagen, grunneier Misvær

«MENINGSLØST»: Mellom tre og fire kilometer av Sven Åke Hagens eiendom er dekket med kraftmaster fra Statnett. Nå kan han måtte betale 16.000 tusen kroner i eiendomsskatt for ulempen.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

I Norge er det mange, mange mil med strømlinjer. Disse høyspentledningene går ofte over privat grunn.

Som grunneier i Norge kan du ikke nekte staten å sette opp mastene. Gjør du det vil Statnett kunne svare med å ekspropriere grunnen.

Tidligere har NRK fortalt at grunneiere over hele landet risikerte å måtte betale eiendomsskatt for grunnen som kraftlinjene står på.

En dom i Borgarting lagmannsrett slo nemlig fast at grunneiere i tre kommuner skulle betale eiendomsskatt for grunnen kraftlinjene står på.

Dommen vakte kraftige reaksjoner:

Ble anket til Høyesterett

Den kontroversielle dommen ble anket i Høyesterett før jul.

Nå er det klart at landets høyeste domstol forkaster anken.

Dommen blir dermed stående, og tusenvis av grunneiere over hele landet må forberede seg på å måtte betale en eiendomsskatt som Statnett har betalt i flere år.

Advokat Caroline Lund representerer kommunene i saken. Hun sier at kommunene er tilfreds med at de slipper en ny runde i Høyesterett.

Kommunene har medhold i syv av åtte spørsmål, og disse er nå avgjort. Når det gjelder skatt grunn til kraftlinjene, var lagmannsretten i tvil.

– Kommunene har hele tiden påpekt at spørsmål om det er Statnett alene eller også grunneierne som må betale denne, bør avklares politisk. Lagmannsretten skriver også at det er opp til lovgiver.

Caroline Lund LVK

– Lagmannsretten gir, dersom dommen blir stående, en skattelette for Statnett, sier advokat Caroline Lund i advokatfirmaet Lund & Co DA. .

Foto: Richard Eriksen

Lund mener det er urimelig at en grunneier å måtte betale skatt på en linje som ikke de har en egeninteresse av.

– Får du en kraftlinje over tomten din, er det jo stort sett bare negativt. Grunneier får byggeforbud og kraftledningen vil redusere verdien på eiendommen, mener hun.

Og legger til:

– Lagmannsretten påpeker selv at det er tungtveiende hensyn som taler for at det er Statnett alene som skal betale for skatt på grunn som utløses av ledningene. I tillegg kommer at Norge skal inn i det grønne skiftet og bygge flere kraftlinjer. Man må forvente større motstand om grunneierne må betale skatt om de får en kraftlinje over sin eiendom.

– Dommen har skapt kaos

Ifølge Lund har dommen skapt et kaos fordi lagmannsretten sier at de ikke har tatt stilling til hvordan en utskriving på skatten til grunneierne skal skje.

Hun frykter det vil medføre et voldsomt byråkrati ute i kommunene.

– Vi håper på en avklaring så snart som mulig. Ellers vil kommunene måtte foreta en kraftig oppbemanning på eiendomsskattekontorene.

Kommunene har bedt Finansdepartementet og Stortinget om en politisk løsning på konflikten.

Statnett: – Forstår grunneierne

Statnett har anlegg og kraftledninger over hele landet, og har over flere tiår betalt store millionbeløp i eiendomsskatt i mer enn 200 kommuner.

Nå vil de ikke lenger akseptere å betale eiendomsskatt for eiendom de ikke eier, under egne kraftlinjer.

Henrik Glette med hvit bakgrunn

– Nå har vi fått en dom som sier hva som skal være praksis. Det må kommunene forholde seg til, sier kommunikasjonsdirektør Henrik Glette i Statnett.

Foto: Jarle Nyttingnes / Stanett

Derfor mente Statnett det var nødvendig å utfordre kommunene gjennom rettssystemet. Og fikk medhold i lagmannsretten.

Nå vil Statnett kreve tilbake store summer de har betalt i eiendomsskatt fra 2019 til 2021.

– Vi er godt fornøyd med å få en avklaring. Høyesterett bekrefter vårt syn på en del punkter.

– Samtidig er det viktig å understreke at vi har full forståelse for at grunneiere ikke synes det er riktig at de skal betale eiendomsskatt på grunn under våre linjer. Det har heller aldri vært vår hensikt.

Les også: Innbyggerne har landets billigste strøm – men for kommunen er det krise

Svartisen, Engenbreen og Brestua i Meløy.
Svartisen, Engenbreen og Brestua i Meløy.

Det sier Henrik Glette, som er kommunikasjonsdirektør i Statnett. Han legger til:

– Dette er en skatt som kommunene ilegger, og det blir opp til dem å avklare om grunnen i deres kommune er skattepliktig. Dersom kommunene mener det må en lovendring til, får de ta initiativet overfor Stortinget, sier Glette.

Kommunikasjonsdirektøren er tydelig på at det aldri har vært Statnetts intensjon at grunneierne skal sitte igjen med regningen.

Glette presiserer at pengene Statnett har betalt ikke er selskapets egne, men at pengene tilhører nettbrukere over hele landet.

– Frykter ekstraskatt på 16.00 kroner

Sven Åke Hagen er grunneier i Misvær i Bodø, og har Statnetts kraftkabler over tre kilometer av eiendommen sin.

– Det føles helt meningsløst. Etter at kraftlinjene kom er grunnen under den totalt verdiløs. Skogen er fjernet og vi kan ikke plante noe her. Egentlig burde vi fått erstatning fra Staten for grunn som er gjort verdiløs, mener han.

Sven Åke Hagen, grunneier i Misvær

– Egentlig burde det vært omvendt. Vi burde hatt erstatning for grunnen som er gjort verdiløs, sier Sven Åke Hagen. Her viser han på et kart hvor kraftmastene står.

Foto: Bente H Johansen / NRK

Han vet ikke sikkert hvor stor regning han risikerer å få for den nye eiendomsskatten.

– Men slik han har forstått det dreier det seg om 4000 kroner per kilometer. Da blir det fort 16.000 kroner per år. Jeg tror ikke det blir noen grunneiere som vil legge til rette for nye kraftlinjer, sier Hagen.

Kommunene ber nå Stortinget om en politisk løsning på konflikten.

Kommunene har fremmet krav om lovendring. Det må gjøres klart i loven at det er eier av nettanlegget som betaler skatt av nødvendig grunn til kraftlinjene. Vi har tro på at det kommer signaler om dette i revidert budsjett som blir presentert 12. mai, sier advokat Caroline Lund.

– Men kan ikke kommunene bare ta regninga, uten å sende den ut til grunneierne?

– Kommunene har en hjemmel til å skrive ut skatt. Men de kan ikke gi fritak for skatt utenom loven for noen. Alle andre grunneiere må betale skatt på grunnen.

Hvis dommen blir stående, altså kommunene skrive ut skatt på grunneierne.

– Men det ønsker de ikke. Derfor har de bedt om en lovendring. Ikke for sin egen del, men dels fordi de synes det er urimelig, og dels fordi det blir veldig byråkratisk. Lagmannsretten har jo også påpekt at grunneierne vil kunne kreve erstatning fra Statnett for skatteulempen kraftlinjen innebærer.

En fornuftig løsning er at Statnett fortsetter å betale skatt på grunnen under linjene. Grunnen er helt nødvendig for Statnetts anlegg og da må Statnett betale skatt på grunnen.