I denne byen er luftkvaliteten så dårlig at barna kan bli bedt om å holde seg innendørs

– Dette er bekymringsfullt. Vi har hatt høye nivåer av svevestøv i flere dager nå. Spesielt i rushtida.

Wim Weber i Tromsø kommune ser på oversikten til luftkvalitet.info, som torsdag ettermiddag viser et rødt ikon for byen han er miljørådgiver i. «Betydelig helserisiko» betyr det.

Det er Forurensningsforskriften som sier noe om hvor store konsentrasjoner av svevestøv det maksimalt skal være i lufta i løpet av et døgn. Grenseverdiene må ikke overskrides mer enn 30 ganger i løpet av et år, heter det i regelverket.

– Siste formelle melding er 27 dager. Men vi ligger nok langt over grensen nå, hvis man tar med seg de målingene som foreløpig ikke er formelt godkjent, sier Weber.

Sist gang Tromsø gikk over 30-dagersgrensen var i 2007. Weber bemerker imidlertid at de hadde problemer med dataoverføringen både i 2014 og 2015, slik at tallene for disse årene trolig er høyere enn det som er oppgitt i statistikken.

– De problemene er nå løst, slik at vi nå vet hva vi måler.

Stor andel piggdekk

Det er den spesielle værsituasjonen vi har hatt i høst som har gitt nordnorske byer utfordringer med hensyn til luftforurensning, og da spesielt svevestøv.

I Tromsø peker Weber særlig på utfordringen med piggdekk.

– Vi ligger på i underkant av 15 prosent piggfritt og hele 85 prosent piggdekk. Tallene har ligget stabilt, og vi har ikke klart å få piggdekktallene ned.

Problemet er at piggdekk bidrar til å rive opp partikler fra veibanen. Dette samler seg som støvdepot på og ved siden av veien, som så virvles opp i lufta av trafikken.

På dager med kaldt, tørt og stabilt vær – som vi har hatt i Nord-Norge i det siste – er det ekstra gode forhold for oppvirvling av sedimentert veistøv. I tillegg kommer utslipp fra vedfyring, samtidig som det er lite utskifting av bylufta.

– Politikerne har bedt om forslag til tiltak, men det er ikke så enkelt. I Trondheim har man hatt gode erfaringer med innføring av piggdekkavgift, men det er uaktuelt for oss, siden vi ikke omfattes av den forskriften.

– Det eneste gode tiltaket vi har per nå, er fire spesialbiler som jobber med å høytrykksspyle veiene før partiklene går i lufta, sier Weber.

Bekymret

Lenger sør i Nord-Norge er rådgiver Sidse Linnæs i Narvik kommune bekymret for at også de skal komme til å overskride 30-dagersgrensen dette året.

– Rapport for oktober måned viste 19 overskridelser hittil i år. Nå har vi hatt overskridelser siden forrige torsdag, og er inne i det syvende døgnet.

Dermed er det totale tallet allerede oppe i 26. Hun forteller at Statens vegvesen var ute og kostet i natt. Den kommende natta vil kommunale veier som går inn til E6 få samme behandling. Linnæs håper det vil bidra til å redusere forurensningen i sentrum.

– Hvis vi fortsetter å ligge på de høye nivåene vi har sett de siste dagene, har vi bedt skoler og barnehager i nærheten av E6 om å foreta en risikovurdering med tanke på om enkelte barn bør skjermes.

– Det kan være barn med luftveislidelser, for eksempel, hvor man foretar en vurdering på om disse bør tilbringe mindre tid utendørs på dager med dårlig luft, sier Linnæs.

• Les også: Dette er Norges «sykeste» by

Feier gatene

Tromsø og Narvik er ikke alene. I den industritunge byen Mo i Rana har man lenge sett de samme utfordringene. Miljøvernrådgiver Allan Berg forteller at de har hatt fem døgnoverskridelser den siste uka. Det gir 23 døgnoverskridelser så langt i år.

– Klart og kaldt vær kombinert med fravær av nedbør gir store utfordringer, som vi forsøker å løse ved å feie gatene, sier han til NRK.

De har vurdert andre tiltak. For eksempel redusert hastighet, og vil videre evaluere hvilken type strøsand som brukes.

– Vi ser at det i perioder er mye sand på filtrene på målestasjonen. Kanskje hjelper det å bruke strøsand med korn av en viss størrelse, sier Berg, som bemerker at piggdekkavgift ikke har vært et interessant tema blant politikerne i Rana så langt.

Knyttet til stor helserisiko

I Norge er det mest luftforurensning om vinteren, noe som skyldes utslipp fra flere kilder.

Ikke bare piggdekk og vedfyring, men også eksosutslipp ved bruk av kald motor i kuldegrader. I tillegg forekommer meteorologiske inversjoner som gir dårligere spredningsforholdene om vinteren, kan man lese på luftkvalitet.info.

Rådgiver Sigmund Guttu i seksjon for transport og luftkvalitet hos Miljødirektoratet beskriver svevestøv som en utfordring man ser i mange byer i Norge.

– De utfordringene som har gjort seg synlig i nord i det siste, har man også sett i Sør-Norge tidligere år, med kaldt vær og lite nedbør.

Han peker på nettopp det å få redusert piggdekkbruken – som i utgangspunktet er høyere i nord enn i sør – samt redusert fartsgrense og systematisk renhold av veiene i «sesongen» fra oktober til april, som tiltak som har gitt god effekt i byer som Oslo og Bergen.

– Det kan man ta lærdom av. Samtidig har både Rana og Narvik en del industri som en også må ta høyde for. Det blir en litt annen diskusjon.

Høye nivåer

Generelt er det en sammenheng mellom luftforurensning og luftveislidelser, hjerte- og karsykdommer og kreft, ifølge Miljøstatus.no, som driftes av Miljødirektoratet.

Forskning viser at selv lave konsentrasjoner av partikkelforurensning ser ut til å ha større helseeffekter enn tidligere trodd. Eldre, gravide, barn og personer med luftveissykdommer og hjerte-karlidelser er spesielt sårbare.

– Selv om norske byer har mindre problemer enn andre byer i verden, ser vi likevel at nivåene mange steder ligger høyere enn det som er anbefalt fra FHI, sier seniorforsker Britt Ann K. Høiskar ved Norsk institutt for luftforskning (NILU).

Regionssekretær Anna Cecilie Jentoft i Astma- og allergiforbundet i Nordland synes politikerne har en vei å gå for å få løst problemene.

– Astma og luftveissykdommer er på tur til å bli den nye folkesykdommen. 25 prosent er rammet per i dag, og denne prosentandelen stiger. Ungdom blir ufør av sykdom som følger av ytre faktorer det er fullt mulig å gjøre noe med.

– Det handler om piggdekkbruk, reduksjon i biltrafikk og ikke minst hva man slipper ut fra fabrikkene, sier Jentoft, som gjerne møter kommunepolitikere til dialog.