Høgskole kutter ut «badestudier»

I flere år har norske studenter kunnet studere ved eksotiske badedestinasjoner, som Bali, Brasil og Sør-Afrika.

I Norge har det så langt vært seks høgskoler med slike tilbud, og studier rettet mot blant annet personlig trening, idrett og forberedende filosofi. I år har disse høgskolene sendt i overkant av 1.000 studenter til utlandet.

Men nå er det slutt, etter at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i juni i år varslet han ikke lenger ønsker slike studier. Han mener at studiene ikke kan begrunnes med kvalitet, god internasjonalisering eller god bruk av skattebetalernes penger.

Nå har Høgskolen i Nesna, som tilbyr 12 ulike studier i utlandet i samarbeid med kommersielle aktører, vedtatt en avviklingsplan som tar sikte på å legge ned alle disse studiene, melder Rana Blad.

– Ikke med lett hjerte

– Det er ikke med lett hjerte vi gjør dette, sier rektor Sven Erik Forfang ved Høgskolen i Nesna.

Han har vært sterkt imot nedleggelsen, og er uenig med departementets vurdering av studiene. Også studentene har reagert med misnøye.

– Det å kunne være i utlandet samtidig som man befinner seg innenfor en trygg ramme med norske aktører i ryggen har vært noe studentene har satt pris på, sier Forfang.

Han forteller at de har hatt cirka 250 studenter i året på disse studiene, og at interessen har vært stor hele veien.

– Studieløpet har vært lagt opp slik at studentene har hatt et semester i utlandet, og et semester på Nesna. Denne kombinasjonen har gitt oss flere studenter på Nesna. Nå taper vi den rekrutteringen, sier rektoren.

(artikkelen fortsetter under)

Venter svar

Høgskolen i Nesna er blant lærestedene hvor utenlandsstudiene er et solid trekkplaster. Mens 14 personer har satt skolens årsstudium i idrett på Bali som førstevalg, har bare årsstudiet i idrett i Nesna 7 førstevalgssøkere. 32 personer har søkt på den samme linjen i Sydney i Australia gjennom Høgskolen i Nesna, ifølge tall fra Samordna Opptak.

Nå avvikles et studie i vintersport i Sveits samt et personlig trenerstudie i USA med umiddelbar virkning. Deretter avvikles studiene i Brasil i 2015, Indonesia, Cuba og Mexico i 2016 og Sydney i 2017.

– Vi har sendt denne planen til departementet, men har foreløpig ikke fått noen endelig reaksjon på den. Vi har en treårig avtale med vår samarbeidspartner, som også har sine underleverandører på de ulike destinasjonene. Vi ønsker å avvikle dette på en skikkelig måte, og da må det gjøres over flere år, sier Forfang.

– Må kanskje kutte i staben

For Høgskolen i Nesna betyr dette et økonomisk tap på mellom fem og seks millioner kroner. Dette må skolen hente inn på andre måter, og rektoren utelukker ikke at arbeidsplasser kan gå tapt.

– Vi kan enten kutte i staben og antall ansatte, eller så kan vi starte nye studier, slik at vi får tjent inn de tapene som vi får. Kanskje blir det en kombinasjon av de to alternativene.

– Akkurat den planleggingen er vi så vidt kommet i gang med, så det er det litt tidlig å si noe om, fortsetter han.

– Ikke lønnsomt for samfunnet

Kunnskapsministeren er ikke den første som har kritisert de norske tropiske utenlandsstudiene. NHO-direktør Kristin Skogen Lund uttalte tidligere i år at hun mener det finnes for mange studietilbud av denne typen i Norge, og peker på det tropiske idrettsstudiet ved Høgskolen i Finnmark som et eksempel.

– Motivasjonen er selvsagt at skolen får studenter de ellers ikke ville fått. For Høgskolen i Finnmark vil det lønne seg, men for samfunnet er det ikke like lønnsomt. Det er på tide å spørre om vi overinvesterer i utdannelse og har for mange tilbud. Det er sløsing samtidig som vi ikke klarer å få tilstrekkelig kvalitet i så mange tilbud, sa Skogen Lund til Dagens Næringsliv.