Studerte statistikk fra 37.000 hoftebrudd – funnene forbløffer

I snitt skjer det et hoftebrudd hver eneste time i Norge.

I august skjedde det med Jan Mehus på Sortland.

– Jeg lå der og kava og trodde jeg skulle komme meg opp, men det gikk ikke.

Den 81 år gamle tidligere sivilingeniøren er i dag under full opptrening, og bruker en rullator til å komme seg rundt.

Hvordan det går for Mehus det neste året, er noe ortopedspesialist Cato Kjærvik er interessert i å finne mer ut av.

Overlegen ved Nordlandssykehuset har studert statistikk fra 37.000 hoftebrudd, og funnene forbløffer han.

Lever lengre med utdanning

Et hoftebrudd er en samlebetegnelse på brudd i øverste delen av lårbeinet, og er en konsekvens av det man kaller beinskjørhet, at man har redusert styrke i skjelettet sitt.

Bruddet kommer vanligvis av et fall, og 8 av 10 av de som får hoftebrudd er over 70 år.

I studien som ble publisert i juli i år, påpeker Kjærvik at det er overraskende at effekten av utdanning og inntekt er såpass sterk, selv etter pasientene har nådd alderdommen og lever av pensjon.

Man finner blant annet at de som har fullført videregående skole i snitt lever et år lengre etter et hoftebrudd.

– Det høres kanskje ikke så mye ut, men et år ekstra når man er blitt 81 år, er ganske mye.

Kjærvik er fortsatt ikke sikker på hva dette året ekstra skyldes.

– De får samme type operasjon og implantater, men det vi ikke har oversikt over som vi skal se videre på, er om de får samme oppfølging etter skaden.

– Får de samme rehabilitering og samme tilgang til fysioterapi og opptrening etter skaden? Spør han retorisk.

Han spekulerer i at etterbehandlingen trolig er ulik, til tross for etablerte retningslinjer på hvordan et hoftebrudd skal behandles.

Koster samfunnet

Norge har en av verdens høyeste forekomster av hoftebrudd med ca. 9.000 hvert år. Samtidig koster et gjennomsnittlig hoftebrudd det offentlige helsevesenet mer enn 1 million kroner per brudd.

Over 9 milliarder kroner i året.

Hoftebrudd er også farligere enn man kanskje skulle tro.

Derfor ønsker Kjærvik å bli bedre kjent med risikofaktorene. Målet med forskninga er å gi bedre behandling.

– Hvis man får et hoftebrudd så dør nesten 1/4 etter et år og nesten 70 prosent i løpet av 6 år, så det er en farlig hendelse.

– Mangel på kunnskap

Til tross for at det ikke er funnet forskjell på selve operasjonen som pasientene mottar, så er det andre små ulikheter i behandlingen, ifølge forskningen.

Blant annet hvor fort pasienten får operasjon.

I tillegg har Kjærviks forskning vist at det er ulikheter når det gjelder de medisinske prosedyrene ved hoftebrudd.

Blant annet ser man forskjeller på hvordan enkelte sykehus ikke sementerer (altså fester) protesene med «lim», slik det er anbefalt.

– Det er slik alle er enige om at man skal gjøre. Men vi har sett at det er enkelte sykehus som kun brukte denne typen «lim» i 0,3 prosent av tilfellene. Det er 10 prosent høyere risiko for komplikasjoner dersom man ikke sementerer protesene i hoftebeinet.

Halvparten av de med brudd får redusert funksjonalitet som følge av skaden.

– Dersom man klarer å få ned andelen som må på sykehjem etter et slik brudd, så snakker vi om 400 personer i året.

Kjærvik tror årsaken til den ulike behandlingen skyldes mangel på kunnskap rundt om på norske sykehus.

– Når nye retningslinjer kommer, ser vi ofte at det tar flere år før de blir implementert i praksis.