NRK Meny
Normal

Historisk vandrerute åpnet på Saltfjellet

Nå kan du følge den gamle telegraflinja som en turmarsj. Da den kom, forente den Norge.

Historisk vandrerute åpnet.

Den Norske Turistforening v/Anne Mari Aamelfot Hjelle hogger over snora, og Telegrafruta er offisielt åpen.

Lørdag ble den syvende «Historiske Vandreruta» åpnet i Saltfjellet. Historiske Vandreruter er et samarbeidsprosjekt mellom Riksantikvaren, Den Norske Turistforening og lokale aktører.

Målet med rutene er å øke kjennskapen til, og bruken av gamle ferdselsruter med kulturhistoriske og friluftsmessige kvaliteter.

De offisielle åpninga ble gjort ved Midtistua, den midterste av de fem «Telegrafstuene».

Lang spasertur

Et tjuetalls mennesker møtte opp i regnet. Representanter fra Riksantikvaren, DNT, Helgeland Museum, og folk som ellers har latt seg inspirere til å delta på åpninga.

De som deltok hadde enten gått fra Tollådalen i Beiarn, fra Rusånes i Saltdal, eller fra Bjøllånes i Rana.

Den spennende historien om «Telegrafruta»

Robert Bjugn fra Rana turistforening orienterer

Robert Bjugn fra Rana turistforening orienterer om telegrafruta.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg

Telegraflinja over Saltfjellet ble ferdigstilt i 1867. Over 1000 telegrafstolper ble reist langs traseen som strekker seg fra Bjøllånes i Rana til Rusånes i Saltdal. Før telegraflinja ble bygget var Norge å betrakte som delt i to. Nå ble kommunikasjonen med resten av Norge, og verden forøvrig, mulig.

Langs den 63,5 km lange ruta er det i dag tydelige tegn etter den tids telekommunikasjon. Et utall av steinkar er bygget med handmakt og ved hjelp av hest. Stolpene måtte ha godt ankerfeste og stå for vær og vind.

Bjøllåvass-stua (telegrafhytte nummer to)

Bjøllåvass-stua (telegrafhytte nummer to)

Foto: Lars-Petter Kalkenberg

Linjetråden og traverser ligger godt synlige langs stien i dag. I tillegg finner du opplagrede stolper etter rivinga av linja i 1970-årene.

Man kan se tydelige spor etter trafikken langs linja. Kommer du over tre spor er det sannsynlig å tenke at sporene er satt av hest som trekker vogn. Hestestien i midten og hjulsporene ved siden av.

«Telegrafstuene"

Langs linja ble det bygget syv hytter. De første stuene som stod ferdig var Steinstua ved Krukki og Steinstua ved Nordre Bjøllåvatn. Disse stuene stod ferdig i 1864.

I dag er det i alt er det fem «stuer» (hytter) som benevnes som Telegrafstuer.

Gull Pedersen presenterer boka

Gull Pedersen ga også ut bok om ruta.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg

Hessighomphytta som ligger ei snau mils gange fra Rusånes. Bjøllåvass-stua i nordenden av Nordre Bjøllåvatn. Midtistua mellom Nordre og Søndre Bjøllåvann. Krukkistua i Bjøllådalen og Gilastua i Tespdalen.

Nesten alle brant ned

Bortsett fra Krukkistua har alle stuene brent ned. Det er bare Gilastua i Tespdalen som ikke er bygget opp igjen, men DNT i Rana har planer om å gjenreise den.

Steinstua ved nordre Bjøllåvatn

Steinstua ved nordre Bjøllåvatn.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg

Grunnen til brannene skal være plasseringa av grua som førte til varmeutvikling bak murverket.

Bortsett fra Hessighomp hytta er «Telegrafstuene» tilgjengelige som overnattingshytter for fjellvandrere. Rana Turistforening og Bodø- & Omegn Turistforening, eier og drifter stuene som turistforeningshytter.

Telegraflinje og telefontravers ved Nordre Bjøllovatn

Telegraflinje og telefontravers ved Nordre Bjøllåvatn.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg

«Historiske Vandreruter"

Nå har altså den 150 år gamle telgraflinja fått en utvidet oppmerksomhet med Riksantikvarens engasjement.

«Telegrafruta» er foreløpig den siste av de syv «Historiske Vandrerutene» Riksantikvaren har satt fokus på.

Det du ser langs vegen som kan knyttes til telegraflinja er i dag å betrakte som kulturminner.

"Keiser Wilhelm"-hatt brukt som toppbeskyttelse på stolpene

Keiser Wilhelm-hatt brukt som toppbeskyttelse på stolpe.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg