Hopp til innhold

Ble feildiagnostisert som psykisk utviklingshemmet: – Flere bør få ta nye tester

Stine hadde merkelappen lettere psykisk utviklingshemmet i 12 år, før hun i år ble kvitt diagnosen. Nå krever Arbeiderpartiet at alle som ble testet med samme metode får tilbud om ny vurdering.

Stine (24)

Stine synes det er vondt å tenke på at det kan være andre som henne der ute.

Foto: Anders Leines/NRK

Da NRK-serien Helene sjekker inn besøkte institusjonen RIBO i Saltdal ble vi kjent med blant andre Stine (24) fra Bjerkvik i Nordland.

Som 12-åring fikk hun diagnosen lettere psykisk utviklingshemmet. Men ansatte på RIBO mente diagnosen måtte være feil og hun ble utredet på nytt.

De fikk rett, og i januar i år ble Stine endelig kvitt diagnosen.

– Jeg føler meg helt ør. At jeg plutselig ikke har diagnosen lenger er så rart. Det er som jeg er i ammetåka, sa hun etter at resultatet var klart.

– Må få tilbud om ny test

Fra 2003 til 2009 ble evnetesten WISC lll brukt ved diagnostisering av tusenvis av barn og unge.

Nå krever Arbeiderpartiet at alle får tilbud om en ny vurdering.

– Jeg blir virkelig lei meg av Stines historie, for å si det rett ut. Det er sårt og hjerteskjærende. Dette gjelder også mange andre, og det må tas tak i nå. Folk kan ikke gå rundt med feil diagnose, sier stortingsrepresentant Tore Hagebakken.

Tore Hagebakken

Tore Hagebakken (Ap) sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Foto: Stortinget

Han mener det er begått en urett mot alle som ble diagnostisert med samme metode som Stine. Han har derfor sendt skriftlig spørsmål til Bent Høie om hvordan han vil sørge for at disse får tilbud om ny vurdering.

Hagebakken understreker at det ikke bare er et spørsmål.

– Det heter skriftlig spørsmål til statsråden, men egentlig er det en veldig tydelig anmodning om handling. Helseministeren må sørge for at folk får tilbud om ny test, og at de slipper å måtte føre en kamp for å få riktig diagnose.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Høyre sier at han skal svare på spørsmålet fra Hagebakken i Stortinget innen fristen.

NRK har vært i kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet, som ikke ønsker å kommentere saken før Høie har svart.

Mange i samme situasjon

Etter at Stines historie ble kjent har hun fått mange tilbakemeldinger, fra kjente og ukjente.

– Folk sier at de heier på meg og at de er stolte av meg. Jeg har også fått meldinger fra folk jeg ikke kjenner som sier at de er i samme situasjon som jeg var i.

Hun synes det er bra at hennes historie kommer frem i lyset, slik at problemet kan tas tak i.

– Mange har vært usikre og nervøse for å ta testene på nytt, men sier at de vil gjøre det nå etter å ha lest om meg. Da går det ikke an å bli annet enn rørt, sier Stine.

– Det er kjempebra hvis de får tilbud om å testes på nytt, og jeg håper flest mulig tar sjansen på å gjøre det. Da får de et sikkert svar på om de har en diagnose eller ikke.

– Det er ganske mange der ute som er feildiagnostisert og som får hjelp eller tilrettelagt ting som de egentlig ikke trenger. Det gjør at de blir mer usikre på seg selv, slik som jeg har blitt.

Nå jobber Stine for å få en fast jobb hun trives i og en egen leilighet.

– Jeg blir mer og mer trygg på meg selv, og har kommet ganske langt allerede.

– Må testes flere ganger

Tore Hagebakken fra Arbeiderpartiet mener en feil diagnose som lettere psykisk utviklingshemmet er like alvorlig som en fysisk feilbehandling i helsevesenet.

– Her må vi politikere, enten vi er statsråd eller stortingsrepresentant, være ombud for dem som med stor sannsynlighet har fått en feil diagnose. Og da må samfunnet være på tilbudssiden.

Metoden som ble brukt fra 2003 til 2009 har fått mye kritikk og er ikke i bruk i dag.

– Det kan være krevende å avdekke lettere utviklingshemming, men da er det desto viktigere å bruke rett metode og gjøre det ordentlig. Her må det letes frem i arkiver hvem som ble utsatt for testen og så må de få tilbud om nye tester, som gjøres på gjentatte tidspunkt.

I en e-post til NRK skriver avdelingsdirektør Helga Katharina Haug i Helsedirektoratet at det ikke finnes noen oversikt over hvor mange som fikk diagnosen med bruk av WISC III.

Derfor er det ikke er mulig for direktoratet å finne andre som er i samme situasjon som Stine.

– Utfordringen med WISC III er kjent i fagmiljøene. Vi har tillit til at de revurderer personer hvor det er tvil om diagnosen er korrekt. Men det vil også være nødvendig at personer som selv er i tvil tar kontakt med helsetjenesten for å få en ny vurdering, skriver Haug.