Tradisjon til tørk

Du har kanskje sett disse rundt omkring på jordene om dagen?

Traktoreggene, eller rundballer som de egentlig heter, består av gress pakket inn i plast – tett, tett, tett!

Gresset konserveres i rundballene slik at dyra har mat til vinteren.

Som igjen blir mat til oss mennesker.

Men Arne Bogen på Ørnes gjør det helst på gamlemåten.

Han hesjer.

Å hesje er å tørke det nyslåtte gresset slik at det blir til høy.

Høyet legges så på låven.

Uttrykket å hoppe i høyet kan kanskje stamme fra da ungdommen bokstavelig talt hoppet i høyet (og flørtet litt med hverandre) da de hjalp foreldrene med hesjingen.

Men det er nesten ingen som hesjer lenger.

Det krever for mye tid og folk. Dessuten er metoden væravhengig.

– Det er kanskje gammeldags og krever mye arbeid, men fôret blir bra. Fritt for kjemikalier og alt sånt.

Jobben gjør han alene.

– Hvor lang tid bruker du?

– Jeg teller ikke dager. Det tar den tida det tar.

(Men i godt vær kan hesja tørke på én uke.)

Arne Bogen tror han er en av de aller siste i Meløy kommune som hesjer.

Ifølge Norsk Bonde- og Småbrukarlag, finnes det fortsatt folk som hesjer landet over. Men de aller fleste gjør det først og fremst for å videreføre kunnskapen.

Vise at det går an.

– Hva synes du om at nesten ingen hesjer lenger?

– Det er litt vemodig, men det har bare blitt sånn. Det skal gå fort unna i dag. Alt er i forandring.

– Er det bra eller dårlig?

Han tenker litt.

– Det skulle kanskje vært igjen litt av det gamle.

Familien har hatt småbruk her siden 20-tallet.

Det er 100 år, det.

Nå har Arne bare fem sauer igjen.

(Som av og til sniker seg ut i natten og tjuvspiser av hesja.)

Han håper flere yngre får øynene opp for å drive et småbruk og ta vare på gamle metoder.

– Det er mange gårder som ligger ledig.