Herøy og Røst tåler dårligst at havet stiger i vårt fylke. En ny klimarapport viser at havet stiger opp til to meter på 90 år.
Fylkes- og riksveier under vann
I Herøy på Helgeland har rådmannen grunn til å håpe på en ny klima-avtale i København. For der vil veier og annen infrastruktur bli ødelagt hvis havet stiger med opp til to meter på 90 år:
- Både fylkes- og riksveisystemet vil vi få flere brudd i. Vi blir satt ut når det gjelder det kommunikasjonssystemet vi har i dag, sier rådmann Roy Skogsholm i Herøy.
- Gjør noe før det er for seint
Men Skogsholm vil gjerne også berolige innbyggerne:
- Det som er i ferd med å skje vil få store konsekvenser for oss i Herøy. Men dette ligger 100 år fram i tid. Så vi tar høyde for dette og bygger om infrastrukturen, sier Skogsholm.
I verste fall vil springfloa i kommuner som Herøy og Røst bli 4-5 meter høyere enn i dag. Og rådmannen i Herøy mener noe må gjøres:
- Det er vi sjøl som påvirker denne situasjonen. Og vi må gjøre noe med det før det er for seint, sier Skogsholm.
Det ekstreme er blitt det normale
Snø og is verden rundt kommer til å smelte mye raskere enn normale sesongvariasjoner tilsier, viser en ny klimarapport. Når isen smelter raskere, stiger også havet raskere.
I dag ble en ny miljørapport lagt fram i København som utenriksminister Jonas Gahr Støre og tidligere Nobelpris-vinner Al Gore har fått laget. Det er Norsk Polarinstitutt og isforskere fra hele verden som har utarbeidet rapporten:
- Det som var ekstrem-alternativet for noen år siden er nå normalaternativet. Rapporten viser at både i Arktis, Antarktis og på Grønland skjer smeltingen vesentlig raskere enn antatt, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.
Snø og is smelter langt over normale sesongendringer, og det skjer stadig raskere, viser en rapport som Jonas Gahr Støre legger fram i dag, sammen med tidligere fredsprisvinner Al Gore.
Foto: Kristin Granbo / NRKBlått lys for breene
Gamle beregninger rundt isbreeene i Nordland viser at dersom gårdagens kunnskap om klimaet i årene som kommer slår til, kan store deler av Engabreen være borte om 100 år:
– Det er jo grunn til å tenke at veldig mange breer kan være borte om 100 år. Hvis det blir sånn at breene smelter, så blir Svartisen en av de siste, fordi den er størst og tjukkest, sier bre-ekspert Hallgeir Elvehøy ved NVE.
