Hopp til innhold

Anka og Bobana er kommunens nye helsearbeidere – kan nesten ikke et ord norsk

Nordland mangler 1500 helsearbeidere. – Vi er desperate, sier kommunalsjef. Kommunen har nylig ansatt har en sykepleier og en helsefagarbeider fra Balkan, som forstår lite norsk.


Anka Lokmić, 60 år – fra Krotatia
Bobana Krvopić, 36 – fra Serbia
Enhetsleder Herøy sykehjem Marit Kjemsås

NYANSATT: I Herøy har de nettopp ansatt en sykepleier fra Serbia, og en helsefagarbeider på 60 år fra Kroatia. Fra venstre: Anka Lokmić, Marit Kjemsås og Bobana Krvopić.

Foto: Siv Nilsen

Rettelse: I den første tittelen i saken sto det at sykepleierne ikke kunne ett ord norsk. Det er ikke riktig, ifølge kommunalleder Siv Nilsen i Herøy. Hun opplyser at begge både forstår og kan snakke litt norsk.

Norge skriker etter arbeidskraft. Ferske tall fra Nav viser at mangelen nå er estimert til 70.250 personer.

Det er helse og omsorgssektoren som har størst mangel på arbeidskraft her i landet.

Ett fylke skiller seg ut:

– Relativt sett er det størst mangel på arbeidskraft i Nordland, sier Nav-direktør i Nordland Cathrine Stavnes.

Her mangler det drøyt 1500 sykepleiere og helsefagarbeidere.

For landet som helhet er den estimerte mangelen på 16 100.

Tallene stammer fra årets bedriftsundersøkelse, som ble publisert mandag.

Og det er i helse og omsorgssektoren det er vanskeligst å rekruttere nye ansatte til.

Løsningen for Herøy kommune på Helgeland ble å ansette Anka Lokmić fra Kroatia og Bobana Krvopić fra Serbia.

– Nødt til å ha folk innen omsorg

Ingen av dem har kvalifikasjoner i norsk, men er utdannet helsefagarbeider og sykepleier fra hjemlandet.

De ene er i tillegg over 60 år, og det forteller litt om hvor desperate norske kommuner er etter å få tak i folk til helse og omsorgssektoren, sier kommunalleder for helse og omsorg Siv Nilsen i Herøy.

Les også: Når bankterminalene svikter, bør vi ha kontanter klare

Lommebok
Lommebok

– Vi er nødt til å ha folk innen omsorg. Det er ikke slik at arbeidet stopper klokka 15 og kan tas opp igjen neste morgen. Her må det være folk til stede for å ta de pasientoppgavene man har. Da blir det slik at man må ty til de løsningene som finnes.

Nilsen forteller at de siste årene har de blitt stadig vanskeligere å skaffe kvalifisert personell. Spesielt sykepleiere og helsefagarbeidere.

– Det er generelt å vanskelig å rekruttere både til ferier og vikariater.

Få søkere

Nilsen sier at det har blitt verre de siste årene.

Herøy omsorgssenter

For Herøy kommune og enhetsleder Marit Kjemsås ble Anka Lokmić og Bobana Krvopić løsningen da de trengte nye ansatte.

Foto: Siv Nilsen

– Vi så særlig i sommer når vi skulle lyse ut ferievikarer at det var veldig få som søkte på disse jobbene.

– Hva gjør dere for å greie å likevel ha nok folk?

– En løsning er å rekruttere utenlandsk arbeidskraft. De trenger litt ekstra opplæring på grunn av språk, men kommunen ser at dette er helt nødvendig.

Det mangler drøyt 1500 sykepleiere og helsefagarbeidere i Nordland, ifølge Nav.

– Desperat og alvorlig situasjon

Nav-direktør i Nordland Cathrine Stavnes forteller at halvparten av virksomhetene innen helse- og omsorg melder om rekrutteringsproblemer.

– Situasjonen i Herøy viser at en desperat og alvorlig situasjon. Litt av utfordringen er at det går bedre i de landene hvor vi tradisjonelt har hentet helsearbeidere. Etter pandemien er det blitt hakket verre.

I 2017 kom det nye regler, med strengere krav til norskkunnskaper for helsepersonell som kommer utenfra EU/EØS og Sveits og som ønsker autorisasjon. Men de gjelder ikke for helsepersonell som har tatt utdanningen i et EU-land.

I kravet ligger det blant annet at du må være på språknivå B2 for å få jobb i Norge. Ifølge Fagbladet betyr det at du kan kommunisere med en norsk person uten problem.

– Om man må snakke norsk i jobben eller ikke er det opp til den enkelte virksomhet å finne ut hva som er nødvendig, slik at det skal være sikkert og forsvarlig, sier Nav-direktøren.

Cathrine Stavnes, direktør Nav Nordland

Cathrine Stavnes er direktør for Nav Nordland.

Foto: Kai Jæger Kristoffersen / NRK

Hun mener at man må være ekstra gode til å samarbeide på tvers av kommuner, fylkeskommune og Nav for å klare å rekruttere god, kvalifisert arbeidskraft.

– Tror du at det vil bli bedre i framtiden?

– Ja, det tror jeg. Hvis vi er gode til å tenke nytt og inkludere. Vi må se på hvordan det er å være i jobb i ulike bransjer. Kan man gjøre noe med arbeidstidsordninger, lønns- og arbeidsmiljø? Slik kan man bli gode til å rekruttere folk, men også holde på dem.