NRK Meny
Normal

– Det har krevd mye fra mange

Ett år etter Hercules-ulykken savner fortsatt mange en forklaring. Jobben med å finne svar på hva som skjedde har vært svært krevende, ifølge Agne Widholm i den svenske haverikommisjonen.

Torsdag 15 mars 2012 klokka 14:53 forsvant Hercules-flyet «Siv» fra radaren på vei fra Evenes til Kiruna. Fem norske offiserer mistet livet da flyet traff fjellveggen i Kebnekaise. Hvordan kunne det gå så fryktelig galt den dagen for ett år siden?

Fortsatt venter mange på endelige svar, for havarikommisjonens sluttrapport er enda ikke ferdig. Den var først ventet i januar i år, men ble utsatt til april.

Utredningsleder Agne Widholm i den svenske havarikommisjonen

– Det har krevd mye fra mange, sier utredningsleder Agne Widholm i den svenske havarikommisjonen om jakten etter svar på hva som skjedde med Hercules-flyet «Siv».

Foto: Kjell Mikalsen / NRK

Utredningsleder i den svenske havarikommisjonen Agne Widholm forteller at de er i sluttfasen men ikke kan love at rapporten blir ferdig som planlagt. Kanskje må den utsettes ytterligere.

– Det kommer an på om det kommer innvendinger fra høringsparter. Mest sannsynlig blir det etter påske, ifølge Widholm.

Vanskelig arbeid med kort tidsfrist

Widholm forteller at det har vært en veldig vanskelig jobb. De har gitt seg selv kort tid på å bli ferdig, og han sier arbeidet har krevd mye fra mange.

I mai kom havarikommisjonen med en foreløpig rapport som viste hendelsesforløpet. Der kom det fram at «Siv» hadde fått en innflygningshøyde fra tårnet i Kiruna som var lavere enn høyeste punkt på Kebnekaise.

Hvordan denne beskjeden ble gitt, og akseptert av piloten, er foreløpig ikke kjent. Men havarikommisjonen har funnet både taleregistratoren og ferdsskriveren til Hercules-flyet og forklaringen vil etter all sannsynlighet komme i den endelige rapporten. Det bekrefter Widholm.

(Saken fortsetter under bildet.)

I nesten en uke har soldater fra Telemarksbataljonen lett etter ferdsskriveren som var i Hercules-fl

Soldater fra Telemarksbataljonen bisto i letingen etter ferdsskriveren som var i Hercules-flyet. Den ble senere funnet og har trolig gitt havarikommisjonen viktige svar.

Foto: Forsvaret / NTB scanpix

Flere teorier har vært luftet

Tidligere har NRK.no presentert en mulig teori fra en av Norges mest erfarne flygeledere. Anders Forseth har ti års erfaring som flygeleder og underviser også ved Luftfartskolen i Oslo. Han kom i fjor sommer sin hypotese om hvordan ulykken kunne skje.

– Flygelederne i Kiruna tildeler primært høyde for å skille flyene fra hverandre, og det er pilotens ansvar å sørge for avstand til terrenget. Men bevisstheten rundt dette blir lav blant mange piloter fordi man glemmer at en klarering fra en flygeleder ikke nødvendigvis er sikker i forhold til terrenget rundt, sa Forseth til NRK.no.

Forseth mente svakheter ved piloters kunnskap til dette regelverket skaper en falsk trygghet, ved at man automatisk tolker innflygningshøyden som sikker, så lenge klareringen kommer fra en flygeleder.

– Å endre regelverket tar tid

Robert Gjønnes

Leder i Norsk Flygelederforening, Robert Gjønnes.

Rapporten fra Havarikommisjonen vil også presentere råd til endringer av praksis for å unngå ulykker i fremtiden.

Kommisjonen har varslet at de vil komme med tilrådninger til dagens regelverk, men har ikke ønsket å kommentere dette før rapporten foreligger.

Men tilrådninger fra havarikommisjoner er ikke endelige før de er vurdert og godkjent av luftfartsmyndigheter.

Regelverket som bestemmer prosedyrer for ansvarsfordelingen mellom pilot og flygeleder defineres av det såkalte ATM-regelverket, som også er et internasjonalt system.

– Erfaringsmessig tar det lang tid før tilrådninger i etterkant av havarier blir implementert i dette regelverket, sier leder for Norsk flygeleder, Robert Gjønnes til NRK.no. Han vil ikke kommentere eventuelle regelendringer før de foreligger.

(Saken fortsetter under bildet.)

Hercules-flyets bevegelser

Her er et bilde fra radaren i Sørreisa for tidsrommet fra klokken 14.30 til klokken 14.56. Bildet viser den faktiske flyruten til det norske Hercules-flyet fram til siste kjente posisjon. I tillegg ser vi bevegelsene til en norsk DA-20, en tysk C-160 samt norske og svenske jagerfly. Avstanden mellom den norske Hercules-flyet og jagerflyene er på det nærmeste cirka 100 kilometer. Hercules-flyets kurs vises høyt midt i kartet og radarpunktene viser at flyet fløy i rett og planlagt kurs. De hvitene prikkene på kartet viser forskellige radarspor etter forskjellige fly i området.

Foto: Forsvaret

Fortsatt gjenstår mye arbeid

Bare 37 prosent av Hercules-flyet er så langt hentet ned. Noe er sendt til Norge men det meste ligger lagret i Karlsvix foks - halvveis mellom Kiruna og Nikolokta.

Altså ligger over 60 prosent av Hercules–flyet fortsatt i Kebnekaise-massivene. Planen er at det skal ryddes ned i løpet av våren og sommeren. Utredningsleder Widholm sier også det blir en utfordring.

– Mange smådeler er tatt av vinden eller har forsvunnet i bresprekker.

Minnes de omkomne i dag

Både i Norge og Sverige blir det holdt minnestund på ettårsdagen for ulykken.

Det svenske forsvaret har søkt om dispensasjon for å kjøre snøskuter inn til Rabotsbreen og skal ha en markering der i løpet av morgentimene i dag.

– De kommer til å ta seg opp på toppen av Kebnekaise og holde en minnestund der. De vil reflektere over de omkomne, men også litt over den jobben de selv la ned. Det blir et verdig punktum for redningsarbeidet, sier skvadronsjef Tobias Fredriksson i den svenske jegerbataljonen.

Samtidig blir det også avholdt en minnestund klokken 11.00 på Gardermoen i regi av det norske forsvaret.

NRK Nordland følger minnemarkeringen fra Kebnekaise og kommer tilbake med mer i løpet av dagen.