Her treffer han elgen

Per Wallin fra Sandnessjøen opplevde alle bilisters mareritt da han kjørte på en elg i februar. Dyret måtte avlives, og selv fikk han nakkeskader.

Per Wallin fra Sandnessjøen opplevde alle bilister mareritt. Han kjørte på en elg. Elgen måtte avlives og selv fikk han nakkeskader.

Per Wallin var på vei til jobb 16.februar i år da han fikk et ublidt møte med elgen

Ulykken skjedde på fylkesvei 77 mellom Sandnessjøen og flyplassen noen mil lenger sør.

De siste årene har det vært 30 prosent økning i viltpåkjørsler i Norge.

Bare i Nordlands tre politidistrikter har det vært 73 viltpåkjørsler på veiene den siste uka. Flest har det vært i Midtre Hålogaland politidistrikt med 34 påkjørsler.

Trygg trafikk: – Senk farta

Politiet og Trygg Trafikk advarer nå bilister mot økende elgfare langs veiene. Det er det store snøfallet de siste ukene som gjør at skogens konge trekker ned i veibanen.

– Heldigvis har vi ikke hatt noen alvorlige ulykker, men det er små marginer hvis du treffer en elg i 80 kilometer i timen Bilistene må bli flinkere til å senke farten, som er det viktigste du kan gjøre for å unngå en ulykke. Kjører du i en 80-sone hvor det er stor elgfare, bør du senke farta til 60 kilometer i timen, sier leder Harald Heieraas i Trygg Trafikk.

– Mange biler totalvrakes

Når ulykka er ute, er Bodø bilskadesenter en av dem som tar i mot bilen din. Daglig leder Ståle Solhaug tar hver vinter i mot 20 biler. Mange av dem må kondemneres.

– Denne bilisten har vært relativ heldig. Her har elgen kommet inn fra venstre og slått føttene inn i frontruta. Men skaden på bilen er relativ liten. Det er ikke sjelden at en bil må kondemneres etter møtet med elgen, sier Solhaug til NRK.no.

Han viser fram en annen bil som har mye større skader.

– Alle som kommer hit med bilene sine forteller den samme historien. Det oppleves som dramatisk nærmest sjokkartet å få en 500-kilos elg inn gjennom frontruta. Det som også går igjen er at elgen plutselig dukket opp, og at de har ingen sjanse å stoppe. Ofte er det mørkt og dårlig sikt. Denne bilen er det mulig å reparere, men det vil ikke lønne seg. Denne bilen er ferdig på veien, sier Ståle Solhaug.

Daglig leder Ståle Solhaug i Bodl bilskadesenter

Daglig leder Ståle Solhaug i Bodø bilskadesenter får hvert år inn 20 biler som ser omtrent slik ut etter et ublidt møte med skogens konge.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

18 viltpåkjørsler hver dag

De siste ti årene er 22 personer drept og 821 skadet i trafikken i forbindelse med viltpåkjørsler. 21 av de 22 dødsulykkene var etter påkjørsel av elg.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at norske bilister hvert år er involvert i 6.500 viltpåkjørsler. Dette tilsvarer 18 slike kollisjoner hver dag, hele året. De siste årene har det vært 30 prosent økning i slike ulykker. I Europa skjer det nær en million slike ulykker hvert år, ifølge Statens vegvesen.

Vegvesenet har gjennom årene forsøkt mange metoder for å redusere antallet ulykker ved sammenstøt med elg og hjort. Det mest vanlige er elgskilt langs veiene. De senere årene har det vært forsøkt med viltspeil, refleks i skogkanten, utplassering av luktstoff som lukter rovdyr og ulike fôringsforsøk. Ingen av disse tiltakene har hatt noen effekt på ulykkestatistikkene.

Skogrydding langs veiene derimot vært en suksess. Mindre busker og trær gir ikke bare bedre sikt, men fjerner mat som elgen spiser.

(artikkelen fortsetter under)

- Det er viktig å fore elgen på riktig sted i forhold til veien, sier Jan Erik Olbergsveen, leder i fallviltgruppa i Elverum.

Tar ikke elgskiltene alvorlig

I en undersøkelse forsikringsselskapet Tryg gjorde i fjor viser at bilistene frykter kollisjon med elg, hjort og andre større dyr, men de gjør lite for å unngå det.

Nærmere halvparten av bilistene sa at de ikke senker farten eller er bevisst på hva de gjør når de ser et varselskilt for elg eller hjort.

22 prosent svarte at de senker farten når de passerer skiltet for så å øke farten gradvis mens 32 prosent sier at de senker farten så lenge skiltet angir fare, ifølge undersøkelsen.

Menn i alderen 25–44 år er minst forsiktige, og geografisk er det Agderfylkene og Rogaland som skiller seg mest negativt ut, tett fulgt av Nord-Norge.