Her slår spekkhoggerne silda i svime

– Det er ganske vilt. I disse dager er det utrolig mye hval her oppe, sier forsker Richard Karoliussen, medeier i Norwegian Orca Survey.

Det er silda som trekker inn i Andfjorden i Vesterålen på denne tida av året, som gjør at hvalen følger etter. Det gjør ikke bare at turistene strømmer til, men også forskerne benytter seg av muligheten til å lære mer om dyrene.

En av metodene for å observere hvalene på nært hold, er å sende opp droner som fotograferer hvalene. Årsaken er at dronene forstyrrer dyrene mindre enn ordinær båttrafikk og gjør at forskerne kan se hvalene mer uforstyrret og fra en annen vinkel enn fra båt eller land.

• Les også: – Mye større enn å se elefanter i Kenya
• Les også: Hvalforsker: – Livsfarlig å svømme med spekkhoggere

Hvalen skremmer fisken - silda «promper» tilbake

På en av videoene som forskerne i Norwegian Orca Survey har tatt de siste dagene ser man et eksempel på spekkhoggernes sofistikerte jaktmetode.

– Der ser man spekkhoggerne jakte sild ved å klaske med halen, såkalt «tailslap», og på den måten slå silda i svime, forklarer Karoliussen.

Spekkhoggeren lokaliserer silda ved å sende og motta lydbølger i vannet på samme måte som flaggermusen sender ut lydbølger i lufta for å finne små insekter.

Spekkhgggerne angriper stimen med sild på et passende tidspunkt og bruker halen til å skape lydbølger og undervannstrømmer. Fisken skremmes av de høye dunkene og blir desorientert i det virvlende vannet. Når halen slår inn i stimen får kraften og trykkbølgen silda til å svime av og spekkhuggerne kan forsyne seg. Men silda er ikke helt uten forsvar. Den kan nemlig slippe ut luft som kan forstyrre hvalens kommunikasjon under vann, skriver nettstedet Acoustistics.

Den har også en lynkjapp reaksjonsevne og det tar under 0.1 sekund å overføre informasjon fra en sild til en annen. I tillegg bruker silda den glinsende overflaten til å forvirre angriperen.

Kartlegger hvalene

Akkurat nå befinner det seg flere hundre spekkhuggerne, knølhval og finnhval som går i tette stimer i havet utenfor Vesterålen.

– Vi har aldri sett så mye spekkhuggere her før. Det er et fantastisk syn og gir oss gode arbeidsforhold.

Han sier de nå bruker muligheten til å fotografere spekkhoggerne.

– Vi har til nå kartlagt over 1000 spekkhoggere. Det gjør vi ved å fotografere venstresiden av spekkhoggerne og sammenligne finnen og den hvite undersiden av hvalen med andre bilder. Her dannes det unike arr og et mønster som fungerer som fingeravtrykk.

– Kan man ikke bli litt tullete av å studere så mange bilder av hvaler som tilsynelatende ser ganske like ut?

– Jo, det er et møysommelig arbeid, men også veldig givende.

Han sier at det enn så lenge er mulig å få med seg hvalshowet i nord, men at hvalene begynner å bevege seg til varmere farvann i starten februar.

• Les også: – Dette møtet overgår alt jeg har drømt om