Ved breddene til Fustvatnet i nordlandskommunen Vefsn bygges fire flåter som skal bære store mengder gift utover innsjøene. Alt som et ledd i å bli kvitt den dødelige og fryktede lakseparasitten Gyrodactylus salaris som har utryddet svært mange laksestammer over hele Norge.
– Det er ingen lokalt her som ønsker dette. Heller ikke jeg. Men vi innser vi at det er dette som må til. Da må vi heller samarbeide og gjøre det beste ut av det, sier Thomas Bjørnå som er leder for Vefsna-aksjonen.
Blir levende spist
Laksen som blir angrepet blir levende spist, og dør en langsom død. Men denne sommeren skal den fryktede lakseparasitten være borte fra Vefsn-vassdraget, som er underlagt streng overvåking fra miljøvernmyndighetene.
Lakseparasitten Gyrodactilus Salaris er funnet på røye i innsjøene som har sitt utløp i elva Vefsna. Vefsna er en av Norges beste lakseelever, og ble vernet for kraftutbygging i 2009.
– Det er funnet gyro på røye på de tre nederste innsjøene i Fustavassdraget, Fustvatnet, Mjåvatn og Ømmervatnet. For å bli kvitt den siste smitten må vi rotenonbehandle innsjøene, sier seksjonsleder Tore Vatne i Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nordland.
I fjor bladde regjeringen opp 150 millioner kroner for å bekjempe den fryktede lakseparasitten i det som er Norges hittil største rotenonbehandling.
Norge har stort ansvar
Over 40 prosent av den nordatlantiske villaksen gyter i norske vassdrag. Det betyr at Norge har et særlig ansvar for å ta vare på arten.
Forvaltninga er sterkt forankret gjennom Direktoratet for naturforvaltning som sammen med fylkesmannen overvåker og anbefaler tiltak for å ivareta bestanden. I Nordland, som ellers i landet, er flere elver stengt for fiske på grunn av svake laksestammer.
- Les også: Miljøstrid om rotenonbehandling i Vefsna
- Les også: Grønt lys for å starte Vefsna-behandling
- Les også: Første gyrosmitte i innsjø
– Miljøvernmyndighetene er opptatt av at fisket skal være tilpasset bestandssituasjonen. Det vil si at vi åpner kun de elvene som tåler beskatning. De andre elevene holdes stengt for fiske, sier Tore Vatne.
Nok en giftig sommer
Vefsna aksjonen er inne i sitt andre år. I fjor sommer ble elva Vefsna og de omliggende elvene behandlet med Rotenon. Og i sommer vil andre gangs behandling være med på å sikre at den fryktede lakseparasitten Gyrodactilus Salaris for alltid skal være bort fra Vefsnregionen.
– Det er to årsaker til at det er viktig å bli kvitt gyroen. Det ene er å få de syke vassdragene frisk og i produksjon. Det andre er å hindre spredning av gyroen til friske vassdrag. Derfor er gyrobekjempelsen så viktig, sier Vatne hos Fylkesmannen i Nordland.
Koster 150 millioner
Staten bruker over 150 millioner kroner bare i Vefsnregionen for å bekjempe parasitten som nesten har utryddet Vefsna-laksen siden midten av 70-tallet.
Vefsna er det siste vassdraget i Nordland som ennå er vertsvassdrag for Gyrodactilus Salaris. Når høsten er forbi vil alle Nordlandselvene være kvitt parasitten. Forhåpentligvis for alltid.
- Les også: Bli med på laksefiske i Beiarelva
- Les også: Lakseelvene mot friskmelding?
- Les også: Kajakk er en trussel mot laksen
– Når behandlingen er over, og vi forhåpentligvis sitter der med en god følelse, kan vi senke skuldrene, sier Tore Vatne.
Optimister
Men det vil ta flere år før det blir åpnet for sportsfiske i Vefsna.
- Les også: Full fiskestopp i 60 lakselever
- Les også: – Villaksen må forvaltes av noen andre
– Dersom vassdraget følger prognosene kan det bli snakk om å åpne et regulert fiske i 2015. Men alt avhenger av hvor vellykket reetableringen av ny fisk i vassdraget vil bli. Og det vet vi ikke før det har gått noen år og kan teste om det er smitte på lakseunger. Så langt har alt gått etter planen, og vi er optimister alle mann, sier Thomas Bjørnå som er leder for Vefsna-aksjonen.
- Les også: Vassdrag friskmeldt etter 35 år
- Les også: Blar opp 60 mill for å kverke denne