NRK Meny
Normal

Her skal gjeterne samle sammen flere hundre reinsdyr

Reindriftsfamilien må reise i dagevis for å få samlet sammen dyreflokken. – Det er nå vi ser hvor bra året har vært, sier Jan Edvard Pavall.

Reindriftsfamilien må gå i dagevis for å få samlet sammen dyreflokken. – Det er nå vi ser hvor bra året har vært, sier Jan Edvard Pavall.

SAMLER SAMMEN FLOKKEN: Familien Pavall samler sammen flere hundre rein, og leder de ned langs fjellsiden og inn i dalen der merkinga skal foregå.

Hvert år samler reineierne dyrene sine og registrer hvor mange reinkalver som har klart seg gjennom vinteren.

Familien Pavall i Fauske kommune har vært på reise i dagevis for å få samlet reinflokken i fjellene ved Valnesfjord. Det er nå de skal få svaret på hvor mange av kalvene som har klart seg, og hvor mange som har mistet livet.

– Det er nå vi ser hvor bra året har vært. Det er nå man ser resultatet av det arbeidet som man har gjort, sier Jan Edvard Pavall.

Vandrer i flokk

Jan Edvard Pavall bruker en hel dag sammen med familien på å merke kalvene

Jan Edvard Pavall bruker en hel dag sammen med familien på å merke kalvene. På kvelden slippes hele flokken fri.

Foto: Arvid Larsen

Reindrifta baserer seg på at dyrene går fritt på utmarksbeite hele året, og er således det eneste nomadiske dyreholdet vi har i Norge. Av dyrene produseres både kjøtt og biprodukter, som skinn og gevir. Reindrifta beskrives av regjeringen som en viktig næring i samiske samfunn og et fundament for samisk kultur.

Foruten å få oversikt over antallet dyr i flokken, skal familien Pavall merke reinkalvene sine. Det gjør de ved å snitte bort deler av ørebrusken i et mønster som er forskjellig fra eier til eier. Noen bruker i tillegg individ- eller årgangsmerking ved plastklips i ørene.

Gjeterne forsøker få reinen ned fra fjellsiden og mot dalen, der merkingen av årets kalver skal foregå. De benytter seg av jaktradio for å kommunisere. Det er kritisk at ikke reinen sniker seg ut av gjerdet, da kan det kan ta flere dager å samle dem igjen.

Dyrene vandrer hele tiden i flokk og man må vite hvordan man skal oppføre seg for ikke å sende flokken i feil retning.

(artikkelen fortsetter under)

Liker ikke fysisk nærkontakt

I forkant har Simon Pavall (25) jobbet iherdig med sette opp et reingjerde. Mye tid har gått med på å slå ned staur for det som til slutt ble et flere hundre meter langt gjerde.

Det at rein ofte beskrives som en semi-domestisert art betyr at tamrein normalt sett verken liker fysisk nærkontakt med mennesker eller innsnevret bevegelsesfrihet. Det gjør arbeidet med å samle inn dyrene vanskelig.

Tålmodighet er derfor en dyd når familien nå forsøker å få samlet reinen på snøskavlen rett under Midtskartinden. Gjeterne bruker hunder og seg selv når de leder dyrene inn i gjerdet, ingen maskiner brukes i arbeidet. En hel dag går med på å samle kalvene, og på kvelden skal hele flokken slippes fri igjen.

Det hele fungerer bra, og de får etter hvert samlet flokken der de vil ha den. Nå skal de finne ut hvor vellykket årets kalving har vært.

– Mindre overlevelse nå enn før

Mats Pavall har mistet mange rein til rovdyr

Mats Pavall har mistet mange rein til rovdyr. Likevel klarte flere kalver seg i år i forhold til i fjor.

Foto: Arvid Larsen

Reinen er et hjortedyr som trives best i flokk. Den har gjennom århundrer tilpasset seg de ekstreme klimatiske vinterforholdene på den nordlige halvkule. Hovedflokken består av simler med kalver, mens bukkene i perioder holder sammen i egne grupper.

Når våren kommer skiller bukkene og simlene lag. Bukkene er svake etter brunsten, og trekker ned i liene. Simlene trekker på sin side opp på høyfjellet for å føde, der faren for rovdyrangrep er mindre.

For familien Pavall bærer årets sesong preg av at rovdyrene har forsynt seg grovt. Bare rundt 50 prosent av kalvene har klart seg, og mange av de tapte dyrene har gått til rovdyr. Likevel er dette et bedre resultat enn i fjor.

– Ja, det er ikke så verst. Men det er mindre overlevelse i dag enn før. På 90-tallet hadde vi både 80 og 90 prosent overlevelse, sier Mats Pavall.

28-åringen droppet jobben som arkeolog for å satse på reindrift, et valg han ikke har angret på siden.

For selv om jobben som reindriftsutøver innebærer en arbeidsplass i kontinuerlig bevegelse, gir den også en følelse av frihet. Og den vil ikke familien Pavall bytte bort for noe.

NRK skal høsten 2015 følge reindriftsnæringa, og vise utfordringene de står overfor. Resultatet blir fire TV-program under plakaten «Ut i Naturen».